Noahs 7 Lover

Tosefta Avodah Zarah 9:4 – den tidlige oppregningen av de syv budene

Tosefta er en samling tannaitiske tradisjoner som står nær Mishnah. Avsnittet nedenfor er en av de tidligste uttrykkelige oppregningene av budene som ble gitt til Noahs etterkommere. I Sefarias inndeling er teksten Tosefta Avodah Zarah 9:4. I enkelte eldre utgaver og henvisninger er det samme avsnittet nummerert 8:4.

Den norske oversettelsen

Noahs etterkommere ble pålagt sju bud: rettsordninger, avgudsdyrkelse, [forbudet mot å spotte Guds navn], forbudte seksuelle forbindelser, blodsutgytelse, tyveri og forbudet mot å spise en kroppsdel fra et levende dyr.

Hvordan gjelder rettsordninger for dem? Slik som israelittene er pålagt å opprette domstoler i sine byer, er Noahs etterkommere pålagt å opprette domstoler i sine byer.

Hvordan gjelder avgudsdyrkelse og spott mot Guds navn for dem? En avgudsdyrker som driver avgudsdyrkelse eller spotter Guds navn, er skyldig. Dette gjelder enhver form for avgudsdyrkelse som en israelittisk domstol idømmer dødsstraff for. Noahs etterkommere dømmes etter den rettslige kategorien som teksten betegner som sverdet.

Hvordan gjelder forbudte seksuelle forbindelser for dem? Alt som en israelittisk domstol idømmer dødsstraff for, er Noahs etterkommere advart mot. Dette gjelder forhold til en annens kone, til moren eller til en mann. Noahs etterkommere stilles ikke for retten for en forlovet kvinne, men bare for en kvinne som har inngått ekteskap og levd sammen med sin mann.

Hvordan gjelder blodsutgytelse for dem? En avgudsdyrker som dreper en avgudsdyrker, eller en avgudsdyrker som dreper en israelitt, er ansvarlig. En israelitt som dreper en avgudsdyrker, er fritatt fra den domstolsstraffen som omtales her.

Hvordan gjelder tyveri for dem? En som stjeler eller røver, og likeledes en som tar en vakker kvinne i krig eller handler tilsvarende, er ansvarlig. Dersom en avgudsdyrker stjeler fra en avgudsdyrker, eller fra en israelitt, er han ansvarlig; dersom en israelitt stjeler fra en avgudsdyrker, betegner denne tekstformen ham som fritatt. Dersom en avgudsdyrker har funnet noe, eller en israelitt har funnet noe som tilhører en avgudsdyrker, er det tillatt for finneren å beholde det etter den rettslige ordningen teksten beskriver.

Hvordan gjelder en kroppsdel fra et levende dyr for dem? Et lem eller kjøtt som henger løst fra et dyr, men som fremdeles kan leges, er tillatt. Dersom det ikke lenger kan leges, er det forbudt. Noahs etterkommere er også omfattet av forbudet når mengden er mindre enn et olivens mål. En fugl som er kvalt og er mindre enn et olivens mål, er tillatt for dem.

Rabbi Hananja ben Gamliel sier: De ble også pålagt å avstå fra blod fra et levende dyr. Rabbi Hidka sier: Også kastrasjon. Rabbi Shimon sier: Også trolldom. Rabbi Yose sier: Noahs etterkommere ble advart mot alt som er nevnt i avsnittet om trolldom: «Det skal ikke finnes hos deg noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, noen som driver med spådomskunster, tegntydning, varsler eller trolldom, eller som binder med besvergelser, spør gjenferd eller spådomsånder eller søker råd hos de døde. For enhver som gjør slikt, er avskyelig for Herren» (5 Mos 18,10–12). Rabbi Elazar sier: Også blanding av dyrearter og poding av trær.

Hvorfor 9:4 – og ikke alltid 8:4?

Kapittelinndelingen varierer mellom utgaver. Sefaria plasserer denne teksten i Tosefta Avodah Zarah 9:4. Henvisningen 8:4 finnes i andre utgaver og i eldre litteratur, men Sefarias 8:4 viser en annen tekst, om vin. Derfor oppgis begge nummereringene her, mens lenken følger Sefarias nåværende inndeling.

En tekstvariant i selve oppregningen

I den hebraiske teksten som Sefaria viser, mangler «spott mot Guds navn» i åpningslisten, slik at bare seks kategorier står uttrykkelig nevnt. Den engelske oversettelsen setter kategorien inn i hakeparentes. At den hører til sammenhengen, fremgår også av neste avsnitt, som behandler avgudsdyrkelse og spott mot Guds navn side om side. Hakeparentesen i den norske oversettelsen gjør denne tekstvarianten synlig i stedet for å skjule den.

Rettshistorisk tekst – ikke en moderne lovbok

Tosefta drøfter gamle domstolskategorier, straffeansvar og jurisdiksjon. Ordene «ansvarlig» og «fritatt» beskriver derfor først og fremst om en bestemt domstol kunne ilegge den straffen avsnittet behandler. «Fritatt» betyr ikke uten videre at handlingen var moralsk tillatt.

Dette er særlig viktig i avsnittene om drap og tyveri. Senere halakhiske fremstillinger forbyr uttrykkelig tyveri og ran fra ethvert menneske; se for eksempel Kitzur Shulchan Aruch, kapittel 182 hos Chabad. Den trykte Tosefta-tekstens juridiske forskjeller bør ikke leses som en generell tillatelse til å skade andre.

Det hebraiske ordet som ofte oversettes «hedning» i eldre oversettelser, er her oved kokhavim, bokstavelig en som dyrker stjerner eller avguder. I denne oversettelsen gjengis det som «avgudsdyrker». Det bør ikke automatisk brukes som betegnelse på alle mennesker utenfor Israel eller alle Noahs etterkommere.

Ordlyden i avsnittet om seksuelle forbindelser er dessuten vanskelig og varierer mellom tekstvitner. Oversettelsen følger den trykte teksten så nært som mulig, men parallellen i Sanhedrin 57b er viktig når detaljene skal tolkes.

Forholdet til Sanhedrin

Tosefta gir en tidlig, uttrykkelig liste og knytter hvert bud til konkrete rettstilfeller. Sanhedrin 56b og de følgende sidene ordner og diskuterer de samme hovedkategoriene mer utførlig. Forskjeller i rekkefølge er ulike presentasjoner av budene, ikke en rangering av deres betydning.

Se også bloggens norske gjennomgang: Sanhedrin 56–60 – de syv budene i den babylonske Talmud.

Les kildene