Bereshit Rabbah er en klassisk midrashisk kommentar til Første Mosebok. I 16:6 knyttes de universelle budene til de enkelte uttrykkene i Guds befaling til Adam i 1 Mos 2:16. Teksten hevder ikke at en ferdig nummerert liste står i den skriftlige Toraen. Den viser hvordan budene leses fram gjennom den muntlige tradisjonens fortolkning.
Det bibelske utgangspunktet
«Herren Gud befalte mennesket og sa: Av hvert tre i hagen kan du spise så mye du vil.»
1 Mos 2:16
Den bibelske setningen handler i sin umiddelbare sammenheng om hva Adam kan spise i Edens hage. Bereshit Rabbah leser samtidig ordlyden som en hentydning til grunnleggende bud som gjelder mennesket som menneske.
Full norsk oversettelse av Bereshit Rabbah 16:6
«Herren Gud befalte mennesket og sa: Av hvert tre i hagen kan du spise» (1 Mos 2:16).
Rabbi Levi sa: Han ga ham befaling om seks bud.
«Han befalte» – dette viser til avgudsdyrkelse, slik det står: «Fordi han villig fulgte et påbud» (Hos 5:11).
«Herren» – dette viser til forbudet mot å spotte Guds navn, slik det står: «Den som spotter Herrens navn» (3 Mos 24:16).
«Gud» – dette viser til dommerne, slik det står: «Du skal ikke forbanne dommere» (2 Mos 22:27).
«Mennesket» – dette viser til blodsutgytelse, slik det står: «Den som utøser menneskets blod» (1 Mos 9:6).
«Og sa» – dette viser til forbudte seksuelle forbindelser, slik det står: «Og si: Dersom en mann sender sin hustru bort …» (Jer 3:1).
«Av hvert tre i hagen kan du spise» – Han ga ham befaling om ikke å stjele.
Rabbinerne fortolket hele avsnittet på en annen måte: «Herren Gud befalte» – [Gud sa:] «Jeg er barmhjertig, men jeg er også en dommer som krever til regnskap.»
«Gud» – Han sa til ham: «Jeg er Gud. Forhold deg til meg som til Gud, og forbann meg ikke», slik det står: «Du skal ikke forbanne Gud.»
Hvorfra utledes forbudte seksuelle forbindelser? «Han skal holde fast ved sin hustru» (1 Mos 2:24) – ikke ved en annen manns hustru, ikke ved en mann og ikke ved et dyr.
«Spise kan du spise» – Rabbi Yaakov fra Kefar Ḥanin sa: Når blir [kjøtt] egnet til å spises? Når dyret er slaktet. Slik ga Han ham en hentydning til forbudet mot å spise en kroppsdel som er tatt fra et levende dyr.
«Men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke spise, for den dagen du spiser av det, skal du dø» (1 Mos 2:17).
«Du skal dø» – død for Adam, død for Eva; død for ham og død for hans etterkommere.
Oversettelsen følger den hebraiske teksten i Bereshit Rabbah 16:6 på Sefaria. Forklarende ord som ikke står uttrykkelig i teksten, er satt i hakeparentes.
Hvordan ordene knyttes til budene
- «Han befalte» (vaytzav) – forbudet mot avgudsdyrkelse.
- «Herren» – forbudet mot å spotte Guds navn.
- «Gud» (Elohim) – opprettelsen av domstoler og en rettsorden.
- «Mennesket» – forbudet mot drap.
- «Og sa» (lemor) – forbudte seksuelle forbindelser.
- «Av hvert tre i hagen» – forbudet mot tyveri.
- «Spise kan du spise» (akhol tokhel) – en hentydning til forbudet mot å spise en del av et levende dyr.
Dette er en midrashisk lesning. Ordene forstås ikke bare etter sin umiddelbare betydning, men settes i forbindelse med andre bibelsteder der de samme ordene eller uttrykkene forekommer. Slik blir ett vers lest i lys av Toraen og Tanakh som helhet.
Seks bud – og en sjuende hentydning
Rabbi Levi innleder med å si at Adam fikk seks bud. De seks er forbudene mot avgudsdyrkelse, å spotte Guds navn, drap, forbudte seksuelle forbindelser og tyveri, i tillegg til kravet om domstoler og rettsorden.
Senere i det samme avsnittet finner Rabbi Yaakov en ytterligere hentydning til forbudet mot å spise en del av et levende dyr. Teksten rommer dermed både en uttrykkelig opptelling av seks bud og en hentydning til den kategorien som gjør listen til sju. Midrashen ordner ikke kronologien like systematisk som Maimonides gjør. I Hilkhot Melakhim 9:1 gis seks bud til Adam, mens forbudet mot å spise fra et levende dyr legges til etter Noah.
Sammenligning med Sanhedrin 56b
Sanhedrin 56b tar utgangspunkt i det samme verset og knytter de samme hovedkategoriene til ordlyden. I den første forklaringen der knyttes «han befalte» til rettsordninger og «Gud» til avgudsdyrkelse. Rav Yitzḥak overleverer deretter de to fortolkningene i motsatt rekkefølge: «han befalte» viser til avgudsdyrkelse og «Gud» til rettsordninger. Denne siste rekkefølgen svarer til Bereshit Rabbah 16:6.
Forskjellen gjelder altså hvordan to av ordene kobles til de enkelte budene, ikke hvilke grunnleggende forpliktelser tradisjonen finner i verset.
Lovene går forut for Sinai
Ved å knytte budene til Adam plasserer Bereshit Rabbah dem ved begynnelsen av menneskehetens historie. De forstås som universelle bud som går forut for Sinai. Etter pakten med Noah omtales de samlet som Noahs sju lover.
Dette er avgjørende for lovenes universelle karakter. De springer ikke ut av Israels særlige pakt alene, men av den opprinnelige pakten mellom Gud og menneskeheten. De uttrykker menneskets grunnleggende ansvar overfor Gud, medmennesker og skaperverket.
Les kildene
- Bereshit Rabbah 16:6 – hebraisk og engelsk tekst på Sefaria.
- 1 Mos 2:16–17 – hebraisk og engelsk tekst på Sefaria.
- Sanhedrin 56b – hebraisk-arameisk og engelsk tekst på Sefaria.
- Maimonides – de syv budene og verdens rettferdige – norsk oversettelse og gjennomgang av Hilkhot Melakhim 8:11 og 9:1.
- Rabbinske kildetekster – samlet oversikt over nettstedets rabbinske kilder.
Noahs 7 Lover 