Nye ord kan stå i veien når du skal sette deg inn i noe nytt. Her finner du korte og enkle forklaringer på de viktigste begrepene som går igjen på dette nettstedet, ordnet slik at det ene bygger på det andre. Der vi har skrevet mer om et tema, kan du følge lenken «Les mer» og gå i dybden.
Noahide
En noahide er et menneske som anerkjenner de syv noahittiske lovene og ønsker å leve etter dem. Ordet kommer av navnet Noah, og på hebraisk snakker man om Bnei Noach, «Noahs etterkommere». I vid forstand er alle mennesker Noahs etterkommere, og derfor omfattes hele menneskeheten av pakten Gud sluttet med Noah etter syndfloden. Å være noahide betyr ikke å bli jøde eller å konvertere. Du står i en egen, fullverdig relasjon til Gud, med ditt eget sett av bud. Noahiden deler det grunnleggende trosgrunnlaget med jødedommen: troen på én Gud og på Toraen som åpenbaring fra Gud.
Les mer: De syv noahittiske lovene
De syv noahittiske lovene
De syv noahittiske lovene er syv grunnleggende kategorier av bud som gjelder hele menneskeheten. De omfatter forbud mot avgudsdyrkelse, mot å spotte Gud, mot drap, mot visse seksuelle forbindelser, mot tyveri og mot å spise kjøtt fra et levende dyr, og et påbud om å etablere rettferdige domstoler. Ifølge jødisk tradisjon ble seks av dem gitt til Adam, og det syvende ble lagt til for Noah. Hver lov er en hel kategori med mange bestemmelser, ikke bare en enkelt setning. Sammen gir de et fast grunnlag for et rettferdig liv og et rettferdig samfunn. Maimonides lærer at den som holder dem fordi Gud har befalt dem i Toraen, regnes blant verdens rettferdige.
Les mer: Nummerering av de syv lovene, med en egen side for hver lov
Tora
Tora betyr «veiledning» eller «lære» på hebraisk. I snever forstand er Toraen de fem Mosebøkene, som ble gitt gjennom Moses ved Sinai. I videre forstand omfatter ordet hele Guds lære, også den muntlige Toraen, som forklarer og utdyper den skrevne teksten. Det er i Toraen vi finner pakten med Noah og grunnlaget for de syv lovene. I synagogen leses de fem Mosebøkene gjennom i løpet av ett år, fordelt på ukentlige avsnitt. På dette nettstedet følger vi den samme syklusen og spør hva teksten har å si til en noahide i dag.
Les mer: Ukens Tora-tekst
Tanakh
Tanakh er det jødiske navnet på Den hebraiske bibelen. Ordet er satt sammen av forbokstavene i de tre delene: Tora (de fem Mosebøkene), Neviim (Profetene) og Ketuvim (Skriftene). Innholdet svarer til det kristne kaller Det gamle testamente, men bøkene er ordnet på en annen måte. Bibeltekstene på dette nettstedet er oversatt direkte fra den hebraiske grunnteksten. Når du leser Tanakh i sin egen sammenheng og med de klassiske jødiske kommentarene, får du se boken slik den har blitt lest i jødisk tradisjon i tusenvis av år.
Les mer: Det står skrevet, bibelsteder fra Den hebraiske bibelen ordnet etter tema
Talmud
Talmud er det store verket som samler den muntlige Toraen i skriftlig form. Det består av Misjna, nedskrevet rundt år 200, og Gemara, de lange drøftelsene av Misjna blant rabbinerne i århundrene etterpå. Den babylonske Talmud ble i hovedsak avsluttet rundt år 500 og er fortsatt grunnlaget for jødisk lov. For en noahide er traktaten Sanhedrin særlig viktig. Der, på bladene 56a til 60a, finner vi den samlede gjennomgangen av de syv lovene og hvordan de utledes fra Bibelen.
Les mer: Sanhedrin 56a til 60a, en tematisk oversikt
Jøder og ikke-jøder
I Toraen står Israel og folkeslagene ikke mot hverandre. De har ulike oppgaver i den samme planen. Det jødiske folk er forpliktet til Toraens 613 bud og har fått i oppdrag å være «et lys for folkeslagene». Mennesker fra folkeslagene er forpliktet til de syv universelle lovene. Forskjellen ligger altså ikke i hvem Gud er, men i hvilke bud man er pålagt. Jødedommen driver ikke misjon, og en ikke-jøde trenger ikke å konvertere for å stå rett overfor Gud. Veien til konvertering er likevel åpen for den som virkelig kjenner det kallet.
Les mer: Hva er forbindelsen mellom den jødiske nasjonen og verdens øvrige nasjoner?
Gudsfrykter
Gudsfryktere var mennesker i antikken som ikke var jøder, men som trodde på Israels Gud og hadde vendt seg bort fra avgudsdyrkelse. Vi møter dem i greske kilder og innskrifter, ofte med tilknytning til synagogene, under navn som «de som frykter Gud» eller «de som ærer Gud». De konverterte ikke, men søkte til jødene for å lære om Gud og om sine egne forpliktelser. På dette nettstedet forstås de som monoteister med en positiv status i seg selv, ikke som halvveis jøder på vei mot konvertering. Ordet brukes også i Bibelen mer generelt om den som har ærefrykt for Gud og vil leve rett. Gudsfrykterne viser at veien du går som noahide i dag, har dype historiske røtter.
Les mer: Gudsfryktere, monoteister blant folkeslagene
Ger toshav
Ger toshav betyr «fastboende fremmed» eller «fastboende innflytter». I jødisk lov er dette en ikke-jøde som formelt har tatt på seg de syv noahittiske lovene for en jødisk domstol og fått rett til å bo i Israels land. Det er en juridisk status med egne rettigheter og plikter, og ikke bare et annet ord for noahide. Ifølge Maimonides kan statusen bare gis i tider da jubelåret praktiseres, og derfor regnes den i dag som en ordning for framtiden. Begrepet er likevel viktig, fordi det viser at Toraen alltid har hatt plass for ikke-jøder som lever etter Guds bud.
Les mer: Gudsfryktere og fastboende innflyttere
Verdens rettferdige
«Verdens rettferdige» er en vanlig gjengivelse av det hebraiske uttrykket ḥasidei umot ha-olam, «de fromme blant verdens folk». Maimonides skriver at den som tar imot de syv budene og er nøye med å holde dem, hører til denne gruppen og har en andel i den kommende verden. Han legger til en viktig betingelse: Budene skal holdes fordi Gud har befalt dem i Toraen, ikke bare fordi de virker fornuftige. Dette er et av de mest oppmuntrende punktene i jødisk lære. Du trenger ikke å bli noe annet enn du er for å ha et evig håp hos Gud. Det som teller, er at du tar imot Guds bud og lever etter dem.
Les mer: Maimonides om de syv budene og verdens rettferdige
Messias
Messias kommer av det hebraiske ordet mashiach, «den salvede». I jødisk tradisjon er Messias et menneske, en konge av Davids slekt, og ikke en guddommelig skikkelse. Ifølge profetene skal han samle det jødiske folk i Israels land, gjenoppbygge templet i Jerusalem og lede verden inn i en tid med fred og kunnskap om Gud. Da skal folkene «smi sverdene sine om til plogjern». Troen på at Messias skal komme, er et av Maimonides’ tretten trosprinsipper. I den messianske tiden skal alle folkeslag kjenne den ene Gud, og de syv lovene skal være kjent over hele jorden.
Les mer: Profetier om Messias
Tekstens enkle mening
Tekstens enkle mening, på hebraisk peshat, er det teksten faktisk sier når den leses i sin egen sammenheng og på sitt eget språk. Det er utgangspunktet for all jødisk bibellesning. Mange kjenner bibeltekster som Jesaja 53 gjennom en kristen tolkning, der teksten blir lest som et bevis på Jesus. Leser du de samme versene oversatt direkte fra hebraisk og sammen med de klassiske jødiske kommentarene, faller bitene på plass på en enklere måte. Spalten «Tekstens enkle mening» tar for seg slike skriftsteder ett for ett. Alle kilder er lenket, så du kan sjekke dem selv.
Les mer: Tekstens enkle mening
The Divine Code
The Divine Code er den engelske utgaven av Sheva Mitzvot HaShem, «De syv guddommelige budene», skrevet av rabbiner Moshe Weiner i Jerusalem. Boken er et halakhisk oppslagsverk, det vil si en ordnet gjennomgang av jødisk lov, om de syv noahittiske lovene. Den samler stoff som ellers ligger spredt i Talmud og senere rabbinsk litteratur, med grundige kildehenvisninger. Verket er gjennomgått og anbefalt av fremtredende rabbinere i Israel. Boken tar for seg både troens grunnlag og detaljene i hvert av de syv budene. For deg som vil vite hvordan lovene skal holdes i praksis, er dette det naturlige stedet å begynne.
Les mer: The Divine Code, et studium på norsk
