Skriftsteder om Messias. Til hvert sted følger en kort rabbinsk merknad (helst Rashi; ellers Radak, Ramban, Sforno eller Metsudat David) i norsk gjengivelse, med lenke til Sefaria.
Jes 2,2–4
2. Og det skal skje i dagenes ende: Fjellet med Herrens hus skal stå fast som det øverste av fjellene og være løftet over haugene, og alle folkene skal strømme til det. 3. Mange folk skal gå av sted og si: «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så Han kan lære oss av Sine veier, og vi vil vandre på Hans stier.» For fra Sion skal veiledning (tora) gå ut, og Herrens ord fra Jerusalem. 4. Han skal dømme mellom folkene og skifte rett for mange folk. De skal smi sverdene sine om til plogjern og spydene sine til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, og de skal ikke lenger lære krig.
Rashi: Rashi: I de siste dager, etter at opprørerne går til grunne, skal Herrens tempelberg stå urokkelig. Folkeslagene strømmer dit for undervisning, og Messias dømmer mellom dem slik at krigen opphører. (Sefaria)
Jes 11,1–5
1. Et skudd skal vokse fram av Isais stubbe, og en kvist fra røttene hans skal bære frukt. 2. Herrens ånd skal hvile over ham, visdoms og forstands ånd, råds og styrkes ånd, kunnskaps og Herrens frykts ånd. 3. Han skal ha sin glede i frykten for Herren. Han skal ikke dømme etter det øynene hans ser, og ikke skifte rett etter det ørene hans hører. 4. Han skal dømme de fattige med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for de ydmyke i landet. Han skal slå landet med sin munns stav og drepe den urettferdige med pusten fra sine lepper. 5. Rettferdighet skal være beltet om hoftene hans, og trofasthet beltet om lendene hans.
Rashi: Rashi: En kvist skyter opp fra Isais stubbe – kong Messias. Selv om eksilet synes håpløst, går ikke håpet tapt: Messias kommer og forløser. Herrens ånd hviler over ham med visdom, rettferd og gudsfrykt. (Sefaria)
Jes 11,10
Og det skal skje på den dagen: Isais rot, som står som et banner for folkene – ham skal folkeslagene søke, og hans hvilested skal være herlighet.
Rashi: Rashi: Isais ættling skal stå som et banner for folkene – et merke de reiser for å samle seg til ham. Nasjonene skal søke ham, og hans hvilested skal være ære. (Sefaria)
Jes 42,1–4
1. Se, Min tjener, som Jeg holder oppe, Min utvalgte, som Min sjel har glede i. Jeg har lagt Min ånd på ham; han skal føre rett ut til folkene. 2. Han skal ikke skrike og ikke heve røsten, og ikke la sin stemme høres på gaten. 3. Et knekket rør skal han ikke bryte, og en veke som ulmer, skal han ikke slokke; i sannhet skal han føre rett ut. 4. Han skal ikke slokne og ikke knuses før han har satt rett på jorden, og kystlandene venter på hans veiledning (tora).
Radak: Radak: «Min tjener» er kong Messias. Gud legger sin Ånd på ham; han fører rett ut til folkeslagene og skaper fred mellom dem – slik det også sies at han taler fred til folkene. (Sefaria)
Jer 23,5–6
5. Se, dager kommer, lyder Herrens ord, da Jeg reiser opp for David en rettferdig spire. Han skal regjere som konge og handle klokt og gjøre rett og rettferdighet i landet. 6. I hans dager skal Juda bli frelst, og Israel skal bo trygt. Og dette er navnet han skal kalles med: Herren er vår rettferdighet.
Radak: Radak: Den «rettferdige spiren» for David er Messias. Han skal regjere som konge med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet; i hans dager frelses Juda. (Sefaria)
Jer 30,7–10
7. Ve! For stor er den dagen, det finnes ingen som den. Det er en trengselstid for Jakob, men han skal bli frelst ut av den. 8. Og det skal skje på den dagen, lyder ordet fra Herren Sebaot, at Jeg bryter hans åk av din nakke og river dine bånd i stykker, og fremmede skal ikke mer gjøre ham til trell. 9. De skal tjene Herren sin Gud og David sin konge, som Jeg vil reise opp for dem. 10. Og du, frykt ikke, Min tjener Jakob, lyder Herrens ord, og vær ikke forferdet, Israel! For se, Jeg frelser deg fra det fjerne og din ætt fra landet der de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake, være i ro og trygghet, og ingen skal skremme ham.
Radak: Radak: Den store nødens dag for Jakob knyttes til Gogs krig; likevel skal Jakob frelses. Deretter brytes åket, og folket tjener Herren og David sin konge – Messias fra Davids ætt. (Sefaria)
Jer 33,14–18
14. Se, dager kommer, lyder Herrens ord, da Jeg oppfyller det gode ordet som Jeg talte til Israels hus og til Judas hus. 15. I de dager og på den tid lar Jeg en rettferdig spire vokse fram for David, og han skal gjøre rett og rettferdighet i landet. 16. I de dager skal Juda bli frelst, og Jerusalem skal bo trygt. Og dette er navnet hun skal kalles med: Herren er vår rettferdighet. 17. For så sier Herren: Det skal aldri mangle en mann av Davids ætt som sitter på Israels hus’ trone. 18. Og for levittprestene skal det aldri mangle en mann for Mitt ansikt som bærer fram brennoffer, brenner grødeoffer og ofrer slaktoffer alle dager.
Radak: Radak til Jer 33,15: «rettferdig spire» er kong Messias. Gud oppfyller det gode løftet til Israel og Juda ved å la en rettferdig spire vokse fram for David. Rashi til 33,17: «skal ikke brytes» betyr ikke evig avbrudd – om linjen midlertidig stanser, skal den til sist gjenopprettes. (Radak; Rashi)
Esek 37,24–28
24. Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha én gjeter. De skal vandre etter Mine lover og holde Mine forskrifter og gjøre etter dem. 25. De skal bo i landet som Jeg ga Min tjener Jakob, der deres fedre bodde. Der skal de bo, de og deres barn og barnebarn, for alltid, og Min tjener David skal være deres fyrste for alltid. 26. Jeg slutter en fredspakt med dem, en evig pakt skal det være med dem. Jeg setter dem på plass og lar dem bli mange, og Jeg setter Min helligdom midt iblant dem for alltid. 27. Min bolig skal være over dem; Jeg skal være deres Gud, og de skal være Mitt folk. 28. Og folkeslagene skal vite at Jeg er Herren som helliggjør Israel, når Min helligdom er midt iblant dem for alltid.
Radak: Radak: «Min tjener David» er kong Messias – kalt David fordi han er av Davids ætt (eller som hint til oppstandelsen). Én gjeter over dem; Gud setter sin helligdom blant dem for alltid. (Sefaria)
Esek 34,23–31
23. Jeg reiser opp over dem én gjeter, og han skal gjete dem – Min tjener David. Han skal gjete dem, og han skal være deres gjeter. 24. Og Jeg, Herren, skal være deres Gud, og Min tjener David fyrste blant dem. Jeg, Herren, har talt. 25. Jeg slutter en fredspakt med dem og gjør ende på de onde dyrene i landet, så de kan bo trygt i ørkenen og sove i skogene. 26. Jeg gjør dem og området rundt Min haug til en velsignelse. Jeg sender regnet i rette tid; det skal være velsignelsens regnskyll. 27. Markens trær skal gi sin frukt, og jorden skal gi sin grøde, og de skal bo trygt på sin jord. Og de skal vite at Jeg er Herren, når Jeg bryter stengene på åket deres og redder dem fra hånden til dem som gjorde dem til treller. 28. De skal ikke mer være til bytte for folkene, og markens dyr skal ikke ete dem. De skal bo trygt, og ingen skal skremme dem. 29. Jeg lar en planting vokse opp for dem til et navn, og de skal ikke mer rives bort av hungersnød i landet og ikke mer bære folkenes spott. 30. Og de skal vite at Jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de, Israels hus, er Mitt folk, lyder ordet fra Herren Gud. 31. Og dere er Mine sauer, sauene på Mitt beite; mennesker er dere, Jeg er deres Gud, lyder ordet fra Herren Gud.
Rashi: Rashi: «Min tjener David» er en konge fra Davids etterkommere. Gud setter én gjeter over flokken; pakten om fred og Herrens nærvær blant dem følger. (Sefaria)
Sak 9,9–10
9. Juble høyt, datter Sion, rop av glede, datter Jerusalem! Se, din konge kommer til deg; rettferdig og frelst er han, ydmyk og ridende på et esel, på en fole, et eselhoppes føll. 10. Jeg utrydder vognene fra Efraim og hestene fra Jerusalem, og krigsbuen skal utryddes. Han skal tale fred til folkene, og hans herredømme skal nå fra hav til hav, fra Elven til jordens ender.
Rashi: Rashi: «Se, din konge kommer» kan bare forstås om kong Messias – for hans herredømme skal være fra hav til hav, noe Israel ikke hadde under Det andre tempelet. At han rir på et esel, er tegn på ydmykhet. (Sefaria)
Mi 4,1–7
1. Og det skal skje i dagenes ende: Fjellet med Herrens hus skal stå fast som det øverste av fjellene og være løftet over haugene, og folk skal strømme til det. 2. Mange folkeslag skal gå av sted og si: «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell og til Jakobs Guds hus, så Han kan lære oss av Sine veier, og vi vil vandre på Hans stier.» For fra Sion skal veiledning (tora) gå ut, og Herrens ord fra Jerusalem. 3. Han skal dømme mellom mange folk og skifte rett for mektige folkeslag langt borte. De skal smi sverdene sine om til plogjern og spydene sine til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, og de skal ikke lenger lære krig. 4. De skal sitte hver under sin vinstokk og under sitt fikentre, og ingen skal skremme dem, for Herren Sebaots munn har talt. 5. For alle folkene vandrer hver i sin guds navn, men vi vandrer i Herren vår Guds navn for evig og alltid. 6. På den dagen, lyder Herrens ord, vil Jeg samle den haltende og sanke den bortdrevne og den Jeg har gjort ondt. 7. Jeg gjør den haltende til en rest og den bortkomne til et mektig folk, og Herren skal være konge over dem på Sions fjell fra nå og til evig tid.
Rashi: Rashi: Folkeslagene «strømmer» til Herrens fjell som elver til havet. Derfra går undervisning ut; Messias dømmer mellom folkene, og Herren hersker på Sion over den halte og den drevne. (Sefaria)
Dan 7,13–14
13. Jeg så i nattsynene, og se: Med himmelens skyer kom en som lignet et menneske. Han kom fram til Den Gamle av dager og ble ført fram for Ham. 14. Og ham ble gitt herredømme, ære og kongedømme, og alle folk, nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke skal forgå, og hans kongedømme skal ikke ødelegges.
Rashi: Rashi: Den som er «lik en menneskesønn» og kommer med himmelens skyer, er kong Messias. Han føres fram for Den gamle av dager og får evig herredømme over folkene. (Sefaria)
Dan 7,13–14 er oversatt fra den arameiske grunnteksten. Gudsnavnet JHVH er gjengitt med «Herren».
