Kilde: Moreh nevukhim, del 1, kapittel 3 (Sefaria; engelsk oversettelse Friedländer 1903, hebraisk Makbili-utgave). Oppsummeringen er på norsk og følger kapitlets argumentasjon. Bibelsitatene er oversatt til norsk fra den hebraiske grunnteksten med hjelp av kunstig intelligens.
To ord som ikke betyr det samme
I dette korte kapitlet tar Maimonides for seg to hebraiske ord som mange regner som synonymer: tavnit og temuna. Begge kan gjengis med «form» eller «bilde», men han viser at Bibelen bruker dem ulikt, og at forskjellen har betydning for hvordan vi kan tale om Gud. Kapitlet fortsetter dermed arbeidet fra kapittel 1, der han forklarte ordene tselem og demut.
Tavnit – bygning og fasong
Tavnit kommer av verbet bana, «å bygge». Ordet betegner hvordan en ting er bygget opp, altså den ytre fasongen: om noe er firkantet, rundt, trekantet eller har en annen form. Maimonides viser til at ordet brukes om mønsteret for tabernaklet og alle redskapene som Moses ble vist på fjellet (2. Mosebok 25,9 og 25,40), om skikkelsen til en fugl (5. Mosebok 4,17), om noe som lignet en hånd (Esekiel 8,3) og om planen for forhallen i tempelet (1. Krønikebok 28,11). Overalt handler det om fysisk fasong. Derfor bruker det hebraiske språket aldri dette ordet når det beskriver Gud.
Temuna – tre betydninger
Ordet temuna er derimot flertydig. Maimonides skiller mellom tre betydninger:
- Den ytre formen til ting som sansene oppfatter, altså fasong og omriss. Slik brukes ordet når Toraen advarer mot å lage et utskåret bilde i noen skikkelse, og når den minner folket om at de ikke så noen skikkelse den dagen Gud talte til dem ved Horeb ut fra ilden (5. Mosebok 4,15–16).
- Bildet i forestillingsevnen, det inntrykket som blir igjen når tingen ikke lenger er foran sansene. Maimonides viser til nattesynet i Jobs bok, der den som ser synet, ikke kan kjenne igjen hvordan det ser ut, men bare har en skikkelse foran øynene (Job 4,13–16). Det er altså et bilde som viser seg i søvnen.
- Den sanne virkeligheten ved en ting, slik den erkjennes med forstanden. Bare i denne tredje betydningen brukes ordet om Gud.
Moses og «Herrens skikkelse»
Når Gud sier om Moses at han «ser Herrens skikkelse» (4. Mosebok 12,8), betyr det derfor ikke at Moses så en form med øynene eller i forestillingen. Ifølge Maimonides betyr det at Moses fattet sannheten om Gud med forstanden. Temuna brukes altså om Gud bare i den betydningen som gjelder det forstanden erkjenner, aldri om noe som kan sees eller forestilles.
Relevans for troen på én Gud og for noahider
Kapitlet er kort, men det henger tett sammen med forbudet mot avgudsdyrkelse. Toraen begrunner forbudet mot å lage gudebilder med at folket ikke så noen skikkelse ved Horeb, og Maimonides bruker nettopp disse versene for å vise hva temuna betyr i sin første, fysiske betydning. Gud har ingen fasong som kan bygges, tegnes eller hugges ut, og Han kan heller ikke fanges i et bilde i forestillingsevnen. For noahider, som bekjenner én Gud og holder seg borte fra avgudsdyrkelse, er dette en hjelp til å lese Bibelens språk riktig: når det tales om å «se» Gud, handler det om forstandens erkjennelse, ikke om et syn av en skikkelse. Slik bygger kapitlet videre på læren fra kapittel 1 om at Gud er uten kropp og form.
