Nå når den episke filmen om Noah skyller over oss kan det være vel verdt å gjenoppfriske bibelkunnskapen, men denne gangen filtrert gjennom jødisk tradisjon som er opphavet til vår kunnskap om Noah og om syndfloden. Fokuset vil være på det universelle budskapet som denne historien rommer.
«Noah var en rettferdig mann» (1 mos 6:9)
Jødisk tradisjon understreker viktigheten av å være et rettferdig menneske. Det er dette som er det essensielle. Religiøse mennesker kan bli for opphengt i ritualer, de kan til og med bli for opphengt i Gud, dette kan virke mot sin hensikt da det kan bidra til å ta fokus bort fra det som er vår felles universelle forpliktelse, å være rettferdige mennesker.
Jødedom, som ikke har noe munkevesen, fremhever at det er ikke meningen at vi skal utelukkende vie oss til det åndelige. Oppgaven vår er ikke først og fremst å komme oss til himmelen, men i stedet å bringe himmelen til jorden. Fokuset vårt må være her og nå. Hensikten vår er å vie oss til den vanskelige oppgaven det er å gjøre våre samfunn rettferdige. Gjennom å etterstrebe å gjøre seg selv til et rettferdig menneske bidrar en til å gjøre samfunnet mer rettferdig.
Jødisk tradisjon lærer dermed at det er ikke nødvendig å tilhøre en bestemt religion for å ha en forbindelse til Gud, for å bli «frelst». Det er ikke engang nødvendig å være jødisk. «Alle mennesker som er rettferdig gjør seg fortjent til en andel i den kommende verden» (Sanhedrin 105a). Noah ble reddet fra syndfloden, ikke fordi han tilhørte en bestemt religion, men fordi han var et rettferdig menneske.
«Gud så jorden, og se, den var blitt ødelagt» (1 mos 6:12)
Hvorfor iverksatte Gud syndfloden? Det var ikke fordi at menneskene ikke trodde på Gud, eller at de ikke oppførte seg religiøse nok. Men fordi de oppførte seg som urettferdige mennesker. Motsatt av det som er hensikten. De brøt de grunnleggende husreglene.
En naturlig konsekvens av menneskenes urettferdige oppførsel var at «Hele jorden var fylt av vold» (1. mos 6:11). Det hebraiske ordet for vold, hamas, betegner også mord, ran, undertrykkelse og generell umoralsk oppførsel.
Menneskenes synd var at de begikk overgrep mot hverandre og mot naturen, med det resultat at hele den sosiale strukturen kollapset. I stedet for sosial rettferdighet så var det rå makt og lovløshet som regjerte. Selv uten Guds inngripen så lærer de jødiske lærde at menneskene, grunnet sin oppførsel, var på stø kurs mot sin egen selvutslettelse. Dette kan også leses ut ifra originalteksten. «Gud så jorden, og se, den var blitt ødelagt» (1 mos 6:12).
Denne situasjonsbeskrivelsen er ikke helt ulik FN’s siste klimarapport. («FN la fram dyster klimarapport» VG. 31.03.14) Det advares til og med om at klimaendringene vil kunne skape storflom. Det finnes heller ikke mangel på de som hevder at menneskeheten som sådan står i fare for å utrydde seg selv. Om ikke gjennom klimaendringer, så gjennom global finansiell kollaps, matvaremangel, sosial uro, sivilisasjonenes sammenstøt, god gammeldags krigføring ispedd terrorisme og nyere tiders masseødeleggelsesvåpen. Scenarioene er mange. Det finnes i alle fall ikke mangel på våpenkapasitet, og den blodige krigen i Syria viser oss at det heller ikke er mangel på bestialitet og vilje til å drepe mennesker. Den voksende konflikten mellom Russland og Vesten viser oss også hvor skjør verdensfreden er.
Sett i lys av ovenstående så kan vi bedre forstå hvorledes Guds handling på Noahs tid var et helt nødvendig krisetiltak. Dersom Gud hadde latt være å gjøre noe, så ville menneskene klart å utslette seg selv og alt liv. Da ville ingenting vært tilbake. Gjennom Guds handling, som slik sett var en barmhjertig handling, så fikk menneskeheten en ny sjanse.
Hva er et rettferdig menneske?
«Noah var en rettferdig mann». Men, hvilke kriterier er det som definerer om noen er rettferdig eller ikke? Ifølge tradisjonell jødisk lære så er oppskriften på å være et rettferdig menneske å følge de Syv Noahittiske Lovene. Dette er syv universelle lovkategorier som først ble gitt til Adam, men som er kjent under Noah sitt navn siden disse lovene ble på nytt gitt til Noah og hans etterkommere etter syndfloden. «Og Gud sa til Noah, og til hans sønner sammen med ham, ‘Nå vil jeg opprette Min pakt med dere og etterkommerne deres’» (1 Mos 9:8-9).
Den innflytelsesrike jødiske rabbineren Moses ben Maimonides (1135-1204) presiserer,
Alle som forplikter seg til å oppfylle disse syv lovene og som er presise i sin overholdelse av dem regnes som en av ‘de rettferdige blant nasjonene’ og gjør seg fortjent til en andel i den kommende verden. Mishneh Torah, Hilchot Melachim 8:11
De syv lovene er: 1) forbud mot å dyrke falske guder, 2) forbud mot å forbanne Gud, 3) forbud mot å myrde, 4) forbud mot seksuell umoral, 5) forbud mot tyveri, 6) påbud om å etablere rettsinstanser, 7) forbud mot å spise kjøtt fra et dyr mens det ennå lever (dyremishandling).
Et rettferdig menneske er følgelig; en som ikke dyrker avguder, ikke forbanner Gud, ikke myrder, ikke stjeler, ikke er seksuelt umoralsk, ikke mishandler dyr og som bidrar til at disse lovene overholdes.
Jødisk tradisjon regner de Noahittiske Lovene som bindende for alle mennesker i kraft av at de senere ble en integrert del av Toraen. Dette skjedde når de ble gjentatt av Gud når Han talte til Israelittene på Sinai. Tradisjonell jødedom lærer videre at Den Muntlige Toraen inneholder detaljene til disse lovene og kunnskap om hvordan de identifiseres.
Toraen består således av to pakter mellom Gud og menneskene. En universell pakt som gjelder for alle Noahs etterkommere og en særskilt nasjonal pakt som gjelder for alle jøder (Israels etterkommere) i deres rolle som Toraens forvaltere og formidlere. «For dere skal være en nasjon av prester» (2 mos 19:6).
Overholdelse av disse lovene er ment som et vern mot at menneskeheten aldri mer vil forfalle til det lavnivået som regjerte i forkant av syndfloden, som et naturlig resultat av at lovene ikke ble overholdt. På et individuelt nivå vil overholdelse av disse lovene raffinere den enkeltes personlighet og bidra til å etablere en forbindelse til Gud.
Historien om Noah gir oss således oppskriften på hvordan vi kan redde verden og entre den messianske tidsalder. Ifølge jødisk tradisjon vil overholdelse av de Syv Noahittiske Lovene sikre oss stabile rettferdige samfunn, hvor ingen stjeler, ingen myrder, etc. Slike samfunn vil som en naturlig konsekvens bane vei for global verdensfred. «I den era vil det være hverken sult eller krig, misunnelse eller konkurranse, for alt som er godt vil finnes i overflod, og alle gleder vil være like tilgjengelig som støv» (Mishneh Torah, Hilchot Melachim 12:5).
Denne versjonen er lett bearbeidet med språkrettelser og mellomtitler. Artikkelen ble opprinnelig publisert som en kronikk i Bergens Tidende 6. april 2014 under tittelen «Det rettferdige mennesket».
Legg igjen en kommentar