Noahs 7 Lover

Tora · Tradisjon · Universell lære

Chayei Sara

Denne ukens lesning: Chayei Sara (1. Mos 23,1-25,18)

Fra søndag 1. november til lørdag 7. november 2026 leses ukeavsnittet Chayei Sara, det femte ukeavsnittet i 1. Mosebok. Navnet betyr «Saras liv» og er hentet fra de første ordene i teksten: «Og Saras liv var hundre år og tjue år og syv år» (1. Mosebok 23,1). Selv om navnet nevner Saras liv, begynner teksten med hennes død. Ukeavsnittet forteller om hvordan Abraham kjøper en gravplass i Hebron, om tjeneren som drar for å finne en hustru til Isak, om Rebekka ved brønnen, og om Abrahams siste år og død.

Hovedinnhold og temaer

Ukeavsnittet begynner med at Sara dør i Hebron, 127 år gammel. Abraham sørger over henne og ber hetittene, Hets sønner, om et sted å begrave henne. Han kjøper Makpela-hulen av Efron og betaler full pris i sølv mens hele byen ser på. Deretter sender Abraham sin eldste tjener til slekten sin i Aram-Naharajim for å finne en hustru til Isak. Ved brønnen ber tjeneren Gud om et tegn, og Rebekka kommer ut og gir både ham og kamelene vann. Familien hennes sier ja, og Rebekka sier selv at hun vil dra. Isak møter henne da han er ute på marken om kvelden, og hun blir hans hustru. Til slutt forteller teksten om Abrahams siste år, om hans død og om hvordan Isak og Ismael begraver ham sammen, før den nevner Ismaels sønner.

  • Ærlig handel: Abraham vil ikke ta imot marken som gave, men betaler full pris for den, åpent og for vitner.
  • Trofast kjærlighet: Rebekka viser omsorg for en fremmed og for dyrene hans, og tjeneren takker Gud for Hans trofaste kjærlighet.
  • Bønn: Tjeneren ber om hjelp og takker etterpå, og Isak går ut på marken for å be om kvelden.
  • Familie og forsoning: Isak og Ismael står sammen ved farens grav.

Rabbinske perspektiver

«Saras liv»: alle årene var gode

Toraen skriver ordet «år» tre ganger når den forteller hvor gammel Sara ble. Rashi forklarer at hver del av tallet skal leses for seg: Som hundreåring var hun like fri for synd som en på tjue, og som tjueåring var hun like vakker som en på syv. Etter tallet gjentar verset «årene i Saras liv» uten noe tall, og Rashi forstår det slik at alle årene hennes var like gode (Rashi til 1. Mosebok 23,1). Rashi bygger her på Bereshit Rabba. Ukeavsnittet bærer altså navnet «Saras liv», selv om det handler om hva som skjer etter hennes død. Et menneskes liv måles også i det det etterlater seg.

«En fremmed og en innflytter»: Abraham kjøper marken

Abraham kaller seg «en fremmed og en innflytter» hos Hets sønner (1. Mosebok 23,4). Rashi forklarer det enkelt: Han hadde kommet fra et annet land, men hadde slått seg ned blant dem. Rashi gjengir også en midrasj om at Abraham tilbød seg å betale som en fremmed, selv om Gud hadde lovet landet til hans etterkommere (Rashi til 1. Mosebok 23,4). Hets sønner svarer med stor respekt og kaller ham «en Guds fyrste blant oss» (1. Mosebok 23,6).

Efron tilbyr marken som gave, men Abraham insisterer på å betale «full pris» (1. Mosebok 23,9), og han veier opp sølvet foran vitner ved byporten (1. Mosebok 23,16). Han vil ikke få marken i eie gjennom en uklar gave som senere kan bestrides, men gjennom en åpen og rettferdig handel. Forbudet mot tyveri er en av de syv noahittiske lovene, og Maimonides skriver at det gjelder både den som raner, den som stjeler, og den som holder tilbake lønnen til en arbeider (Mishne Tora, Hilkhot melakhim 9,9). Abrahams handel med Efron viser den andre siden av samme sak: å gi den andre det han har krav på.

«Gud for himmelen og Gud for jorden»

Når Abraham lar tjeneren sverge, kaller han Herren «Gud for himmelen og Gud for jorden» (1. Mosebok 24,3). Litt senere, når han forteller om hvordan Gud tok ham fra farens hus, sier han bare «Gud for himmelen» (1. Mosebok 24,7). Rashi forklarer forskjellen, etter Bereshit Rabba: Da Abraham forlot farens hus, kjente menneskene på jorden ikke Gud, og Hans navn var ikke kjent blant dem. Nå er Han også Gud for jorden, fordi Abraham har gjort Hans navn kjent blant menneskene (Rashi til 1. Mosebok 24,7). Abraham ble utvalgt fordi han lærte mennesker om Gud, og dette er det oppdraget det jødiske folk har fått i oppgave å føre videre.

Hvem var Eliezer, Abrahams tjener?

Tjeneren som sendes for å finne en hustru til Isak, blir ikke nevnt ved navn i kapittel 24. Vismennene forstår ham som Eliezer, som Abraham omtaler da han klager over at han ikke har noen arving: «Den som skal styre huset mitt, er Eliezer fra Damaskus» (1. Mosebok 15,2). Rashi gir tre forklaringer på ordet «Damaskus»: Etter Targum kom han fra byen Damaskus, etter midrasjen fikk han navnet fordi han forfulgte kongene helt til Damaskus, og etter Talmud er ordet en sammentrekning av «han som øser og gir å drikke» (Rashi til 1. Mosebok 15,2). Ibn Ezra leser verset språklig og forstår det som «Eliezer, en sønn av Damaskus» (Ibn Ezra til 1. Mosebok 15,2). Talmud forteller at Eliezer var en eldste som satt i lærehuset, og at uttrykket «som styrte over alt han eide» betyr at han behersket sin herres lære. Han øste av Abrahams undervisning og ga den videre til andre (Yoma 28b). Bereshit Rabba legger til at ansiktet hans lignet Abrahams, og at han var herre over sin onde tilbøyelighet slik Abraham var (Bereshit Rabba 59,8).

Om bakgrunnen hans finnes flere tradisjoner. Pirkei de-Rabbi Eliezer forteller at da Abraham dro fra Ur i Kaldea, kom rikets stormenn med gaver til ham, og Nimrod ga ham sin førstefødte sønn Eliezer som tjener. Etter at Eliezer hadde vist Isak denne godheten, ble han satt fri. Samme midrasj knytter ham også til Og, kongen i Basan (Pirkei de-Rabbi Eliezer 16). Andre midrasjer regner ham som kanaaneer. Rashi skriver, etter Bereshit Rabba, at Eliezer hadde en datter og håpet at Isak kunne gifte seg med henne. Abraham svarte: «Min sønn er velsignet, og du er forbannet. Den som er forbannet, kan ikke knyttes til den som er velsignet» (Rashi til 1. Mosebok 24,39, Bereshit Rabba 59,9). Bakgrunnen er Noahs forbannelse over Kanaan (1. Mosebok 9,25). Men historien ender ikke der. Laban hilser tjeneren med ordene «Kom inn, du Herrens velsignede» (1. Mosebok 24,31), og Bereshit Rabba forklarer at fordi han tjente den rettferdige Abraham trofast, gikk han fra de forbannedes rekker over til de velsignedes (Bereshit Rabba 60,7). En annen tradisjon regner Eliezer blant de ni som kom levende inn i Edens hage (Derekh Eretz Zuta 1,18).

For noahider er dette et stille, men talende bilde. Eliezer var ikke en av Abrahams etterkommere, men en mann fra folkeslagene. Ifølge vismennene ble han likevel kalt velsignet fordi han lærte av Abraham, tok vare på det han fikk betrodd, og gjorde sitt oppdrag med troskap og bønn. Velsignelsen kom ikke av herkomst, men av hvordan han levde.

Rebekka ved brønnen: trofast kjærlighet mot en fremmed

Tjeneren ber Gud om å vise «trofast kjærlighet» mot hans herre Abraham (1. Mosebok 24,12), og han velger et tegn som handler om godhet: Den piken som gir både ham og kamelene vann, er den rette (1. Mosebok 24,14). Rashi forklarer at tegnet ikke var tilfeldig. En kvinne som viser slik godhet mot andre, passer for Isak og er verdig til å komme inn i Abrahams hus (Rashi til 1. Mosebok 24,14). Rebekka gjør mer enn hun blir bedt om. Hun skynder seg, løper flere ganger til brønnen og henter vann til ti kameler (1. Mosebok 24,18–20).

Når tjeneren får vite hvem hun er, kaster han seg ned og takker Herren, som ikke har tatt Sin trofaste kjærlighet og Sin troskap bort fra Abraham (1. Mosebok 24,27). Tjeneren er ikke av Abrahams familie, men han har lært av Abraham å vende seg til Gud både med bønn og med takk.

Hvorfor fortelles historien to ganger?

Tjeneren gjentar hele fortellingen om reisen og møtet ved brønnen da han kommer til Rebekkas familie (1. Mosebok 24,34–49). Rashi gjengir en midrasj om dette: Samtalen til tjenerne hos patriarkene er kjærere for Gud enn læren til deres etterkommere. Fortellingen om tjeneren skrives to ganger i Toraen, mens mange viktige lover bare antydes med et enkelt ord (Rashi til 1. Mosebok 24,42). Det vanlige livet til mennesker som går på Guds vei, har også sin plass i Toraen.

Isak går ut for å be

Om kvelden går Isak ut «for å be på marken» (1. Mosebok 24,63). Det hebraiske ordet er lasuach, som også kan bety å samtale. Talmud forklarer at ordet her betyr bønn, og viser til en salme der den samme roten brukes om å utøse sin klage for Herren. Ut fra dette lærer Talmud at Isak var den første som ba da det led mot kveld (Talmud, Berakhot 26b). Bønn til den ene Gud er åpen for alle mennesker, også på en mark, langt fra noe hus for gudstjeneste.

Saras telt og Rebekka

Isak fører Rebekka inn i teltet til Sara, sin mor (1. Mosebok 24,67). Rashi gjengir en midrasj om at det, så lenge Sara levde, var velsignelse over brødet i teltet, en sky over det og et lys som brant, og at dette kom tilbake da Rebekka kom (Rashi til 1. Mosebok 24,67; Bereshit Rabba 60,16). Bereshit Rabba nevner også at dørene til Saras telt alltid stod åpne for gjester. Det som preget Abrahams og Saras hjem, gjestfrihet og godhet, fortsetter med Rebekka.

Isak og Ismael ved farens grav

Når Abraham dør, står det at «Isak og Ismael, hans sønner» begravde ham (1. Mosebok 25,9). Talmud legger merke til rekkefølgen: Ismael var eldst, men lot Isak gå foran. Ut fra dette lærer Talmud at Ismael vendte om mens Abraham ennå levde (Talmud, Bava Batra 16b; Rashi til 1. Mosebok 25,9). Rashi forklarer at dette er en del av det Toraen kaller Abrahams «gode alderdom» (1. Mosebok 25,8). Sønnen som en gang ble sendt bort, kom tilbake, og brødrene stod sammen ved farens grav.

Universell relevans for noahider i dag

Chayei Sara handler ikke om store under, men om hvordan mennesker lever sammen i det daglige. Abraham handler ærlig med sine naboer, tjeneren ber og takker, og Rebekka viser godhet mot en fremmed.

  • Ærlighet i handel: Abraham betaler full pris og gjør handelen åpent for vitner. Forbudet mot tyveri, en av de syv noahittiske lovene, omfatter også urettferdig behandling av andre i handel og arbeid (Mishne Tora, Hilkhot melakhim 9,9).
  • Å gjøre Gud kjent: Rashi forklarer at Abraham gjorde Gud kjent som «Gud for jorden» blant menneskene (Rashi til 1. Mosebok 24,7). Et menneske fra folkeslagene som tjener den ene Gud og holder seg borte fra avgudsdyrkelse, er med på å føre dette videre.
  • Bønn og takk: Tjeneren ber om hjelp og takker Gud når bønnen blir hørt (1. Mosebok 24,27), og Isak går ut på marken for å be (1. Mosebok 24,63).
  • De rettferdige blant folkeslagene: Maimonides skriver at den som holder de syv lovene fordi Gud har befalt dem i Toraen, regnes blant de rettferdige blant folkeslagene og har del i den kommende verden (Mishne Tora, Hilkhot melakhim 8,11).

Til refleksjon denne uken

  • Abraham ville betale full pris for marken. Finnes det steder i livet mitt der jeg kan være mer ærlig og rettferdig i handel eller arbeid?
  • Rebekka gjorde mer enn hun ble bedt om. Hvem kan jeg vise godhet mot denne uken, uten at noen ber meg om det?
  • Tjeneren takket Gud med en gang bønnen ble hørt. Hvordan kan jeg gjøre takk til Gud til en større del av hverdagen?

Ukens tekst i norsk oversettelse

Bibelteksten er delt i syv lesninger etter jødisk tradisjon, en for hver dag i uken.

Versnumrene står i hevet skrift; ved kapittelskifte vises kapittel og vers.

1. Mosebok 23,1–25,18

Søndag, første lesning: 1 Mos 23,1–16

23:1 Og Saras liv var hundre år og tjue år og syv år; dette var årene i Saras liv. 2 Og Sara døde i Kirjat-Arba, det er Hebron, i Kanaans land. Og Abraham kom for å holde klage over Sara og gråte over henne. 3 Og Abraham reiste seg fra sin døde og talte til Hets sønner og sa: 4 Jeg er en fremmed og en innflytter hos dere. Gi meg en gravplass i eie hos dere, så jeg kan begrave min døde og få henne bort fra mitt åsyn. 5 Og Hets sønner svarte Abraham og sa til ham: 6 Hør på oss, min herre! Du er en Guds fyrste blant oss. Begrav din døde i den beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du ikke skulle kunne begrave din døde.

7 Og Abraham reiste seg og bøyde seg for folket i landet, for Hets sønner. 8 Og han talte med dem og sa: Om det er deres vilje at jeg skal begrave min døde og få henne bort fra mitt åsyn, så hør på meg og legg inn et godt ord for meg hos Efron, Sohars sønn, 9 så han gir meg Makpela-hulen, som tilhører ham, og som ligger i enden av marken hans. For full pris skal han gi meg den blant dere, til en gravplass i eie. 10 Og Efron satt blant Hets sønner. Og hetitten Efron svarte Abraham så Hets sønner hørte det, alle som gikk inn gjennom porten til byen hans, og sa: 11 Nei, min herre, hør på meg! Marken gir jeg deg, og hulen som er på den, den gir jeg deg. For øynene på mitt folks sønner gir jeg deg den. Begrav din døde. 12 Og Abraham bøyde seg for folket i landet. 13 Og han talte til Efron så folket i landet hørte det, og sa: Om bare du ville høre på meg! Jeg gir deg betaling for marken. Ta imot den av meg, så vil jeg begrave min døde der. 14 Og Efron svarte Abraham og sa til ham: 15 Min herre, hør på meg! Et stykke land verdt fire hundre sekel sølv, hva er vel det mellom meg og deg? Begrav din døde. 16 Og Abraham hørte på Efron, og Abraham veide opp for Efron det sølvet han hadde nevnt så Hets sønner hørte det, fire hundre sekel sølv, slik det gikk i handel blant kjøpmenn.

Mandag, andre lesning: 1 Mos 23,17–24,9

17 Og slik ble Efrons mark ved Makpela, som ligger rett overfor Mamre, marken og hulen som er på den, og alle trærne på marken innenfor hele grensen rundt den, 18 Abrahams eiendom for øynene på Hets sønner, alle som gikk inn gjennom porten til byen hans. 19 Og deretter begravde Abraham Sara, sin hustru, i hulen på Makpela-marken rett overfor Mamre, det er Hebron, i Kanaans land. 20 Og marken og hulen som er på den, ble Abrahams gravplass i eie, kjøpt av Hets sønner.

24:1 Og Abraham var gammel og langt oppe i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alt. 2 Og Abraham sa til sin tjener, den eldste i huset hans, som rådet over alt han eide: Legg hånden din under hoften min, 3 så vil jeg la deg sverge ved Herren, Gud for himmelen og Gud for jorden, at du ikke skal ta en hustru til sønnen min blant døtrene til kanaaneerne, som jeg bor iblant. 4 Men til mitt land og til min slekt skal du gå, og ta en hustru til sønnen min, til Isak. 5 Og tjeneren sa til ham: Kanskje kvinnen ikke vil følge meg til dette landet. Skal jeg da føre sønnen din tilbake til det landet du kom fra? 6 Og Abraham sa til ham: Vokt deg, så du ikke fører sønnen min tilbake dit! 7 Herren, Gud for himmelen, som tok meg fra min fars hus og fra landet der jeg ble født, og som talte til meg og sverget for meg og sa: Til din ætt vil Jeg gi dette landet, Han skal sende Sin engel foran deg, og du skal ta en hustru til sønnen min derfra. 8 Og om kvinnen ikke vil følge deg, da er du løst fra denne eden til meg. Bare sønnen min må du ikke føre tilbake dit. 9 Og tjeneren la hånden sin under hoften til Abraham, sin herre, og sverget for ham på dette.

Tirsdag, tredje lesning: 1 Mos 24,10–26

10 Og tjeneren tok ti kameler av sin herres kameler og dro av sted, med alt det beste av sin herres gods i hånden. Og han brøt opp og dro til Aram-Naharajim, til Nahors by. 11 Og han lot kamelene legge seg utenfor byen ved vannbrønnen, ved kveldstid, på den tiden da kvinnene går ut for å hente vann. 12 Og han sa: Herren, min herre Abrahams Gud, la det lykkes for meg i dag, og vis trofast kjærlighet mot min herre Abraham! 13 Se, jeg står ved vannkilden, og døtrene til mennene i byen kommer ut for å hente vann. 14 La det nå bli slik: Den piken som jeg sier til: Bøy krukken din, så jeg kan drikke, og som sier: Drikk, og jeg vil gi kamelene dine å drikke også, henne har Du utvalgt for Din tjener Isak. Og på henne skal jeg kjenne at Du har vist trofast kjærlighet mot min herre.

15 Og det skjedde før han hadde talt ferdig, se, da kom Rebekka ut, hun som var født til Betuel, sønn av Milka, hustruen til Nahor, Abrahams bror, med krukken sin på skulderen. 16 Og piken var svært vakker å se til, en jomfru, og ingen mann hadde vært hos henne. Og hun gikk ned til kilden og fylte krukken sin og gikk opp igjen. 17 Og tjeneren løp henne i møte og sa: La meg få drikke litt vann av krukken din. 18 Og hun sa: Drikk, min herre! Og hun skyndte seg og lot krukken gli ned i hånden og gav ham å drikke. 19 Og da hun var ferdig med å gi ham å drikke, sa hun: Også til kamelene dine vil jeg hente vann, til de har drukket nok. 20 Og hun skyndte seg og tømte krukken sin i trauet og løp igjen til brønnen for å hente vann, og hun hentet vann til alle kamelene hans. 21 Og mannen så forundret på henne og tidde stille for å få vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke. 22 Og det skjedde da kamelene hadde drukket ferdig, at mannen tok en gullring som veide en halv sekel, og to armbånd til hendene hennes, som veide ti sekel gull. 23 Og han sa: Hvem er du datter av? Si meg det. Er det plass i din fars hus for oss å overnatte? 24 Og hun sa til ham: Jeg er datter av Betuel, sønn av Milka, som hun fødte til Nahor. 25 Og hun sa til ham: Vi har både halm og fôr i mengde, og også plass til å overnatte. 26 Og mannen bøyde seg og kastet seg ned for Herren.

Onsdag, fjerde lesning: 1 Mos 24,27–52

27 Og han sa: Velsignet er Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt Sin trofaste kjærlighet og Sin troskap bort fra min herre. Meg har Herren ledet på veien til huset til min herres brødre. 28 Og piken løp og fortalte dette i sin mors hus. 29 Og Rebekka hadde en bror som het Laban. Og Laban løp ut til mannen ved kilden. 30 Og det skjedde da han så ringen og armbåndene på hendene til sin søster, og da han hørte sin søster Rebekka si: Slik talte mannen til meg, da kom han til mannen, og se, han stod ved kamelene ved kilden. 31 Og han sa: Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du her ute? Jeg har gjort huset i stand, og det er plass til kamelene. 32 Og mannen kom inn i huset, og han løste lasten av kamelene. Og han gav kamelene halm og fôr, og vann til å vaske føttene hans og føttene til mennene som var med ham. 33 Og det ble satt fram mat for ham, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har talt det jeg har å si. Og han sa: Tal!

34 Og han sa: Jeg er Abrahams tjener. 35 Og Herren har velsignet min herre rikt, så han er blitt stor. Han har gitt ham småfe og storfe, sølv og gull, tjenere og tjenestekvinner, kameler og esler. 36 Og Sara, min herres hustru, fødte min herre en sønn etter at hun var blitt gammel, og han har gitt ham alt han eier. 37 Og min herre lot meg sverge og sa: Du skal ikke ta en hustru til sønnen min blant døtrene til kanaaneerne, i det landet jeg bor i. 38 Men til min fars hus skal du gå, og til min slekt, og ta en hustru til sønnen min. 39 Og jeg sa til min herre: Kanskje kvinnen ikke vil følge meg. 40 Og han sa til meg: Herren, som jeg har vandret for Hans åsyn, skal sende Sin engel med deg og la reisen din lykkes, og du skal ta en hustru til sønnen min fra min slekt og fra min fars hus. 41 Da er du løst fra min ed, når du kommer til min slekt. Og om de ikke gir deg henne, da er du løst fra min ed.

42 Og i dag kom jeg til kilden, og jeg sa: Herren, min herre Abrahams Gud, om Du nå vil la reisen min lykkes, den som jeg er på, 43 se, jeg står ved vannkilden. La det bli slik: Den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og som jeg sier til: Gi meg litt vann å drikke av krukken din, 44 og som sier til meg: Drikk du, og jeg vil hente vann til kamelene dine også, hun er den kvinnen som Herren har utvalgt for min herres sønn. 45 Før jeg hadde talt ferdig i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken sin på skulderen. Og hun gikk ned til kilden og hentet vann. Og jeg sa til henne: Gi meg å drikke. 46 Og hun skyndte seg og tok krukken ned fra skulderen og sa: Drikk, og jeg vil gi kamelene dine å drikke også. Og jeg drakk, og hun gav også kamelene å drikke. 47 Og jeg spurte henne og sa: Hvem er du datter av? Og hun sa: Datter av Betuel, Nahors sønn, som Milka fødte ham. Og jeg satte ringen i nesen hennes og armbåndene på hendene hennes. 48 Og jeg bøyde meg og kastet meg ned for Herren, og jeg velsignet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette vei for å ta datteren til min herres bror til hans sønn. 49 Og nå, om dere vil vise trofast kjærlighet og troskap mot min herre, så si meg det. Og om ikke, så si meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre. 50 Og Laban og Betuel svarte og sa: Dette kommer fra Herren. Vi kan ikke si deg verken ondt eller godt. 51 Se, Rebekka står foran deg. Ta henne og dra av sted, og la henne bli hustru for din herres sønn, slik Herren har talt. 52 Og det skjedde da Abrahams tjener hørte ordene deres, at han kastet seg ned til jorden for Herren.

Torsdag, femte lesning: 1 Mos 24,53–67

53 Og tjeneren tok fram smykker av sølv og smykker av gull og klær og gav dem til Rebekka. Og han gav kostbare gaver til broren hennes og til moren hennes. 54 Og de spiste og drakk, han og mennene som var med ham, og de overnattet. Og de stod opp om morgenen, og han sa: Send meg av sted til min herre. 55 Og broren hennes og moren hennes sa: La piken bli hos oss en tid, ti dager eller så. Siden kan hun dra. 56 Og han sa til dem: Hold meg ikke tilbake, når Herren har latt reisen min lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra til min herre. 57 Og de sa: La oss kalle på piken og spørre henne selv. 58 Og de kalte på Rebekka og sa til henne: Vil du dra med denne mannen? Og hun sa: Jeg vil dra. 59 Og de sendte av sted Rebekka, sin søster, og ammen hennes, og Abrahams tjener og mennene hans. 60 Og de velsignet Rebekka og sa til henne: Vår søster, bli til tusen ganger titusen, og må din ætt ta porten til dem som hater dem, i eie. 61 Og Rebekka og tjenestepikene hennes brøt opp, og de red på kamelene og fulgte mannen. Og tjeneren tok Rebekka med seg og dro av sted.

62 Og Isak var kommet fra veien til Beer-Lahai-Roi, for han bodde i Negev-landet. 63 Og Isak gikk ut for å be på marken da det led mot kveld. Og han løftet blikket og så, og se, det kom kameler. 64 Og Rebekka løftet blikket og så Isak, og hun steg ned fra kamelen. 65 Og hun sa til tjeneren: Hvem er mannen der borte, som går på marken mot oss? Og tjeneren sa: Det er min herre. Og hun tok sløret og dekket seg. 66 Og tjeneren fortalte Isak alt han hadde gjort. 67 Og Isak førte henne inn i teltet til Sara, sin mor. Og han tok Rebekka, og hun ble hans hustru, og han elsket henne. Og Isak ble trøstet etter sin mor.

Fredag, sjette lesning: 1 Mos 25,1–11

25:1 Og Abraham tok seg igjen en hustru, og hun het Ketura. 2 Og hun fødte ham Simran og Joksjan og Medan og Midjan og Jisjbak og Sjuah. 3 Og Joksjan ble far til Sjeba og Dedan. Og Dedans sønner var asjurittene og letusjittene og leummittene. 4 Og Midjans sønner var Efa og Efer og Hanok og Abida og Eldaa. Alle disse var Keturas sønner. 5 Og Abraham gav Isak alt han eide. 6 Og til sønnene av medhustruene som Abraham hadde, gav Abraham gaver. Og han sendte dem bort fra Isak, sin sønn, mens han ennå levde, østover, til Østens land.

7 Og dette er dagene i Abrahams leveår, som han levde: hundre år og sytti år og fem år. 8 Og Abraham utåndet og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han ble samlet til sitt folk. 9 Og Isak og Ismael, hans sønner, begravde ham i Makpela-hulen, på marken til hetitten Efron, Sohars sønn, som ligger rett overfor Mamre, 10 den marken som Abraham hadde kjøpt av Hets sønner. Der ble Abraham begravet, og Sara, hans hustru. 11 Og det skjedde etter at Abraham var død, at Gud velsignet Isak, hans sønn. Og Isak bodde ved Beer-Lahai-Roi.

Lørdag (sabbaten), syvende lesning: 1 Mos 25,12–18

12 Og dette er Ismaels slektshistorie, Abrahams sønn, som egypterinnen Hagar, Saras tjenestekvinne, fødte Abraham. 13 Og dette er navnene på Ismaels sønner, etter navnene deres i slektsrekkefølge: Ismaels førstefødte Nebajot, og Kedar og Adbeel og Mibsam 14 og Misjma og Duma og Massa, 15 Hadad og Tema, Jetur, Nafisj og Kedma. 16 Dette er Ismaels sønner, og dette er navnene deres, i landsbyene deres og i leirene deres, tolv fyrster for sine stammer. 17 Og dette er årene i Ismaels liv: hundre år og tretti år og syv år. Og han utåndet og døde, og han ble samlet til sitt folk. 18 Og de bodde fra Havila til Sjur, som ligger rett overfor Egypt, i retning mot Assur. Rett overfor alle sine brødre slo han seg ned.

Kilder

Les også