Skriftsteder om Israels (jødenes) evighet. Til hvert sted følger en kort rabbinsk merknad (helst Rashi; ellers Radak, Ramban, Sforno eller Metsudat David) i norsk gjengivelse, med lenke til Sefaria.
1 Mos 22,16–18
16. og sa: «Ved Meg Selv sverger Jeg, lyder Herrens ord: Fordi du har gjort dette og ikke spart din sønn, din eneste, 17. vil Jeg rikelig velsigne deg og gjøre din ætt tallrik som himmelens stjerner og som sanden på havets strand, og din ætt skal ta sine fienders port i eie. 18. Og i din ætt skal alle jordens folk velsigne seg, fordi du hørte på Min røst.»
Radak: Radak: Herren legger en ed til velsignelsen Abraham allerede hadde fått. Fordi Abraham ikke sparte sønnen, skal ættens mangfold og velsignelsen for alle folkeslag stå urokkelig fast. (Sefaria)
1 Mos 17,7–8
7. Jeg opprettholder Min pakt mellom Meg og deg og din ætt etter deg, gjennom deres slekter, som en evig pakt: å være Gud for deg og for din ætt etter deg. 8. Jeg gir deg og din ætt etter deg landet der du bor som fremmed, hele Kanaans land, til evig eiendom, og Jeg vil være deres Gud.»
Rashi: Rashi: Pakten er at Herren vil være Gud for Abraham og etterkommerne – en evig pakt. Landet gis til evig eiendom, og der lover Herren å være deres Gud. (Sefaria)
2 Sam 7,24
Du har grunnfestet for Deg Ditt folk Israel som Ditt folk for evig, og Du, Herre, er blitt deres Gud.
Metsudat David: Metsudat David: «til evig tid» betyr at Herren ikke bytter ut Israel med et annet folk – de er Hans folk for alltid. (Sefaria)
Jer 31,35–37
35. Så sier Herren, som gir solen til lys om dagen, lovene for månen og stjernene til lys om natten, som rører opp havet så bølgene bruser – Herren Sebaot er Hans navn: 36. Hvis disse lovene viker bort fra Mitt åsyn, lyder Herrens ord, da skal også Israels ætt holde opp med å være et folk for Mitt åsyn for alle dager. 37. Så sier Herren: Hvis himmelen der oppe kan måles og jordens grunnvoller der nede utforskes, da vil også Jeg forkaste hele Israels ætt for alt det de har gjort, lyder Herrens ord.
Radak: Radak: Slik sol, måne og stjerner står urokkelig, skal Israels ætt ikke opphøre å være et folk for Herren. Først når himmelen kan måles og jordens grunnvoller utforskes, kunne Herren forkaste Israel – det vil si: aldri. (Sefaria)
1 Krøn 17,22–27
22. Du gjorde Ditt folk Israel til Ditt folk for evig, og Du, Herre, er blitt deres Gud. 23. Og nå, Herre, la det ordet Du har talt om Din tjener og om hans hus, stå fast for evig, og gjør slik Du har talt. 24. La det stå fast, og la Ditt navn bli stort for evig, så det sies: Herren Sebaot, Israels Gud, er Gud for Israel. Og Din tjener Davids hus skal stå fast for Ditt ansikt. 25. For Du, min Gud, har åpenbart for Din tjener at Du vil bygge ham et hus. Derfor har Din tjener funnet mot til å be for Ditt ansikt. 26. Og nå, Herre, Du er Gud, og Du har lovt Din tjener dette gode. 27. Og nå har Du villet velsigne Din tjeners hus, så det skal være for evig for Ditt ansikt. For Du, Herre, har velsignet, og det er velsignet for evig.
Metsudat David: Metsudat David understreker igjen «til evig tid»: Herren bytter ikke ut Israel. David ber om at ordet om tjeneren og hans hus skal stå fast, og at huset må forbli velsignet for Herrens ansikt. (Sefaria)
Jes 66,22
For slik den nye himmelen og den nye jorden som Jeg skaper, skal bestå for Mitt åsyn, lyder Herrens ord, slik skal deres ætt og deres navn bestå.
Radak: Radak: Slik den nye himmel og den nye jord står varig for Herrens ansikt, skal Israels ætt og navn bestå – de går ikke til grunne. (Sefaria)
Mal 3,6
For Jeg er Herren, Jeg forandrer Meg ikke; og dere, Jakobs barn, er ikke gått til grunne.
Rashi: Rashi: Herren har ikke forandret seg i sitt sinn. Derfor er heller ikke Jakobs sønner gått til grunne for Hans ansikt – Israel består. (Sefaria)
Gudsnavnet JHVH er gjengitt med «Herren».
