Skriftsteder om Israel som Guds tjener. Til hvert sted følger en kort rabbinsk merknad (helst Rashi; ellers Radak, Ramban, Sforno eller Metsudat David) i norsk gjengivelse, med lenke til Sefaria.
Jes 41,8–9
8. Men du, Israel, Min tjener, Jakob, som Jeg har utvalgt, ætt av Abraham, som elsket Meg, 9. du som Jeg grep fra jordens ender og kalte fra dens ytterste kroker, og sa til deg: «Du er Min tjener, Jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg» –
Rashi: Rashi: Herren taler til Israel, sin tjener og Abrahams ætt: Han har grepet dem ved jordens ender, utvalgt dem og ikke forkastet dem – derfor er Han forpliktet til å hjelpe dem. (Sefaria)
Jes 44,1
Men hør nå, Jakob, Min tjener, og Israel, han som Jeg har valgt ut!
Rashi: Rashi hører en oppfordring til å vende tilbake til Toraen: «Hør nå, Jakob, min tjener» – Israel er den utvalgte tjeneren. (Sefaria)
Jes 44,21
Kom dette i hu, Jakob, og Israel, for du er Min tjener. Jeg har formet deg, en tjener for Meg er du, Israel; du skal ikke bli glemt av Meg.
Rashi: Rashi: «Husk dette» – glem ikke Herrens frykt. Israel er formet som Hans tjener og blir ikke glemt av Ham. (Sefaria)
Jes 45,4
For Min tjener Jakobs skyld og Israels, Min utvalgte, kalte Jeg deg ved ditt navn. Jeg ga deg et æresnavn, enda du ikke kjente Meg.
Rashi: Rashi knytter Kyros’ kall til Jakobs skyld: For tjeneren Jakob og den utvalgte Israel kalles Kyros ved navn – enda Kyros ikke kjente Herren – for å føre Israel ut av Babel. (Sefaria)
Jes 48,20
Gå ut fra Babel, flykt fra kaldeerne! Forkynn det med jubelrøst, la det høres, bær det ut til jordens ende! Si: Herren har løst ut Sin tjener Jakob.
Radak: Radak: «Dra ut fra Babel» er ikke flukt av frykt, men raskt oppbrudd med jubel. Budskapet skal lyde til jordens ende: Herren har løst ut sin tjener Jakob. (Sefaria)
Jes 49,3
Han sa til meg: «Du er Min tjener, Israel, i deg vil Jeg herliggjøre Meg.»
Radak: Radak: Herren sier til profeten (og til Israel): «Du er min tjener» – klar til Hans sendelse. Israel er tjeneren i hvem Herren vil vise sin herlighet. (Sefaria)
Jes 52,13–53,12
52,13. Se, Min tjener skal ha framgang; han skal opphøyes og løftes og bli svært høy. 52,14. Slik mange ble forferdet over deg – så vansiret var hans utseende, mer enn noen manns, og hans skikkelse mer enn menneskebarns – 52,15. slik skal han få mange folk til å fare opp; for ham skal konger lukke munnen. For det som ikke var fortalt dem, får de se, og det de ikke hadde hørt, skal de forstå. 53,1. Hvem trodde det vi fikk høre, og for hvem ble Herrens arm åpenbart? 53,2. Han vokste opp for Hans ansikt som en ung plante, som en rot av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen prakt at vi skulle se på ham, ikke noe utseende at vi skulle ha lyst til ham. 53,3. Foraktet og forlatt av mennesker, en mann med smerter og kjent med sykdom, som en man skjuler ansiktet for, foraktet – og vi regnet ham ikke for noe. 53,4. Men sannelig, våre sykdommer bar han, og våre smerter tok han på seg; og vi, vi regnet ham som rammet, slått av Gud og plaget. 53,5. Men han var såret på grunn av våre overtredelser, knust på grunn av våre misgjerninger. Tukten som ga oss fred, var over ham, og ved hans sår ble vi helbredet. 53,6. Vi fór alle vill som sauer, hver av oss vendte seg til sin egen vei, og Herren lot oss alles misgjerning ramme ham. 53,7. Han ble drevet hardt, og han var plaget, men han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting, og som en søye som er stum for dem som klipper den, åpnet han ikke sin munn. 53,8. Fra trengsel og dom ble han tatt bort, og hvem kan fortelle om hans slekt? For han ble skilt fra de levendes land; for mitt folks overtredelse kom plagen over dem. 53,9. Han fikk sin grav blant de onde og hos den rike i sin død, enda han ikke hadde gjort vold, og det ikke var svik i hans munn. 53,10. Men det var Herrens vilje å knuse ham, å gjøre ham syk. Om han gir sitt liv som skyldoffer, skal han se ætt og leve lenge, og Herrens vilje skal lykkes ved hans hånd. 53,11. Etter sin sjels møye skal han se, han skal mettes; ved sin kunnskap skal Min rettferdige tjener føre de mange til rettferd, og deres misgjerninger skal han bære. 53,12. Derfor gir Jeg ham del blant de mange, og med de mektige skal han dele bytte, fordi han utøste sitt liv til døden og ble regnet blant overtrederne; han bar de manges synd og gikk i forbønn for overtrederne.
Rashi: Rashi: «Min tjener» er Jakob/Israel – de rettferdige som skal ha fremgang ved enden av dagene. Folkeslagene skal undres over Israels opphøyelse etter ydmykelsen, erkjenne at lidelsen skyldtes deres egen urett, og at Israel bar byrden i eksil. (Sefaria)
Gudsnavnet JHVH er gjengitt med «Herren».
