Skriftsteder om at jødene skal vende tilbake til Israel. Til hvert sted følger en kort rabbinsk merknad (helst Rashi; ellers Radak, Ramban, Sforno eller Metsudat David) i norsk gjengivelse, med lenke til Sefaria.
Jes 11,11–12
11. Og det skal skje på den dagen at Herren for annen gang rekker ut Sin hånd for å vinne tilbake resten av Sitt folk, dem som er blitt igjen, fra Assur og Egypt, fra Patros og Kusj, fra Elam og Sinear, fra Hamat og fra havets kyster. 12. Han skal løfte et banner for folkene og samle Israels bortdrevne, og Judas spredte skal Han sanke fra jordens fire hjørner.
Rashi: Rashi: Herren rekker hånden ut «for annen gang» – som ved Egypt, til en full forløsning uten undertrykkelse. Han samler Israels fordrevne og Judas spredte fra jordens fire hjørner. (Sefaria)
Jes 27,12–13
12. Og det skal skje på den dagen at Herren slår ut korn fra aksene ved Elven til Egypts bekk, og dere skal sankes, én for én, dere Israels barn. 13. Og det skal skje på den dagen at det blåses i et stort sjofar, og de som var fortapt i landet Assur, og de bortdrevne i landet Egypt, skal komme og bøye seg for Herren på det hellige fjellet i Jerusalem.
Rashi: Rashi: Herren «slår korn» (jachbot) – som en som banke oliven og deretter sanker dem. Fra Storelven til Egypterbekken samles israelittene én etter én; den store sjofaren kaller de bortkomne hjem til Sion. (Sefaria)
Jes 43,5–8
5. Frykt ikke, for Jeg er med deg! Fra øst vil Jeg føre din ætt, og fra vest vil Jeg samle deg. 6. Jeg sier til nord: «Gi hit!» og til sør: «Hold ikke tilbake!» Før Mine sønner fra det fjerne og Mine døtre fra jordens ende, 7. hver den som er kalt med Mitt navn, og som Jeg har skapt til Min ære, som Jeg har formet, ja, gjort. 8. Før ut det blinde folket som likevel har øyne, og de døve som har ører.
Radak: Radak: «Vær ikke redd» peker på fremtiden: Gud skal samle eksilet fra verdens fire hjørner. «Din ætt» viser at profetien gjelder etterkommerne – den endelige forløsningen. (Sefaria)
Jes 49,10–13
10. De skal ikke sulte og ikke tørste, og verken hete eller sol skal slå dem, for Han som forbarmer Seg over dem, skal lede dem og føre dem til vannkilder. 11. Jeg gjør alle Mine fjell til vei, og Mine landeveier skal bygges høyt. 12. Se, disse kommer fra det fjerne, og se, disse fra nord og fra vest, og disse fra landet Sinim. 13. Juble, himmel, og fryd deg, jord! Bryt ut i jubel, fjell! For Herren trøster Sitt folk og forbarmer Seg over Sine hjelpeløse.
Rashi: Rashi utdyper «heaten» (sjørav) som hete. Versene skildrer at de hjemvendte ledes av sin Barmhjertige, at veiene gjøres farbare, og at de kommer fra det fjerne – nord, vest og Sinim. (Sefaria)
Jer 16,14–15
14. Derfor, se, dager kommer, lyder Herrens ord, da det ikke mer skal sies: «Så sant Herren lever, som førte Israels barn opp fra landet Egypt», 15. men: «Så sant Herren lever, som førte Israels barn opp fra landet i nord og fra alle landene som Han hadde drevet dem bort til.» Og Jeg vil føre dem tilbake til deres jord, som Jeg ga deres fedre.
Rashi: Rashi: Herren har sverget å forløse dem. Det betyr ikke at utgangen fra Egypt glemmes, men at den endelige forløsningen blir det sentrale – og Egypt-minnet sekundært. (Sefaria)
Esek 37,21–28
21. Og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, Jeg tar Israels barn fra folkene som de har gått til, og samler dem fra alle kanter og fører dem til deres eget land. 22. Jeg gjør dem til ett folk i landet, på Israels fjell, og én konge skal være konge for dem alle. De skal ikke mer være to folk, og de skal ikke mer være delt i to kongeriker. 23. De skal ikke mer gjøre seg urene med sine motbydelige avguder og sine avskyelige ting og alle sine overtredelser. Jeg frelser dem fra alle bostedene der de syndet, og renser dem, og de skal være Mitt folk, og Jeg skal være deres Gud. 24. Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha én gjeter. De skal vandre etter Mine lover og holde Mine forskrifter og gjøre etter dem. 25. De skal bo i landet som Jeg ga Min tjener Jakob, der deres fedre bodde. Der skal de bo, de og deres barn og barnebarn, for alltid, og Min tjener David skal være deres fyrste for alltid. 26. Jeg slutter en fredspakt med dem, en evig pakt skal det være med dem. Jeg setter dem på plass og lar dem bli mange, og Jeg setter Min helligdom midt iblant dem for alltid. 27. Min bolig skal være over dem; Jeg skal være deres Gud, og de skal være Mitt folk. 28. Og folkeslagene skal vite at Jeg er Herren som helliggjør Israel, når Min helligdom er midt iblant dem for alltid.
Radak: Radak (til v. 24): Gud tar israelittene fra folkene, gjør dem til ett folk under én konge – «David» som Messias av Davids ætt – og setter sin helligdom blant dem for alltid. (Sefaria)
Hos 2,1–2 (norsk 1,10–11)
1. Og tallet på Israels barn skal bli som sanden ved havet, som ikke kan måles og ikke telles. Og det skal skje at på stedet der det ble sagt til dem: «Dere er ikke Mitt folk», der skal det sies til dem: «Den levende Guds barn.» 2. Judas barn og Israels barn skal samles og sette ett overhode over seg, og de skal dra opp fra landet, for stor er Jisreels dag.
Rashi: Rashi: Etter trussel kommer trøst: Israel skal bli tallrike som havets sand, samles under ett overhode og dra opp fra landet – den store Jisreel-dagen. (Norsk nummerering: Hos 1,10–11.) (Sefaria)
Hos 3,5
Deretter skal Israels barn vende om og søke Herren sin Gud og David sin konge. Skjelvende skal de komme til Herren og til Hans godhet i dagenes ende.
Rashi: Rashi: Etter eksilets dager skal israelittene vende om og søke Herren sin Gud og David sin konge – gjenopprettelsen av det de forkastet under Rehabeam. (Sefaria)
Hos 11,10–11
10. De skal følge etter Herren; som en løve skal Han brøle. Ja, Han skal brøle, og barna skal komme skjelvende fra vest. 11. Skjelvende skal de komme som en fugl fra Egypt og som en due fra landet Assur, og Jeg lar dem bo i husene sine, lyder Herrens ord.
Rashi: Rashi: Herren skal brøle som en løve – kalle dem ut av eksilet. Barna skal komme skjelvende fra vest, fra Egypt og Assur, og Gud bosetter dem i hjemmene sine. (Sefaria)
Joel 4,1–3; 7 (norsk 3,6–8; 12)
1. For se, i de dager og på den tid, når Jeg vender Judas og Jerusalems skjebne, 2. da samler Jeg alle folkene og fører dem ned til Josjafats dal. Der går Jeg i rette med dem for Mitt folk og Min arv Israel, som de spredte blant folkene, og Mitt land delte de. 3. Om Mitt folk kastet de lodd; de ga gutten for en hore og solgte jenta for vin og drakk. … 7. Se, Jeg vekker dem opp fra stedet dere solgte dem til, og lar gjengjeldelsen deres falle tilbake på deres eget hode.
Radak: Radak: Dette skjer i Messias’ dager, når Gud vender Judas og Jerusalems skjebne. Folkeslagene samles til dom i Josjafats dal for å ha spredt Israel og delt landet. (Norsk nummerering: Joel 3,6–8; 12.) (Sefaria)
Amos 9,14–15
14. Jeg vender Mitt folk Israels skjebne. De skal bygge opp de ødelagte byene og bo i dem, plante vingårder og drikke vinen fra dem, anlegge hager og ete frukten av dem. 15. Jeg planter dem i deres eget land, og de skal aldri mer rykkes opp fra landet som Jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
Radak: Radak: Gud fører sitt folk tilbake; de bygger øde byer og nyter fruktene av sitt arbeid – ikke lenger forgjeves. De plantes i landet og rykkes aldri mer opp. (Sefaria)
Obad 1,17–21
17. Men på Sions fjell skal det være en flokk som slipper unna, og det skal være hellig, og Jakobs hus skal ta i eie det som er deres. 18. Jakobs hus skal være en ild og Josefs hus en flamme, og Esaus hus skal være halm. De skal tenne dem i brann og fortære dem, og det skal ikke være noen overlevende av Esaus hus, for Herren har talt. 19. De i Negev skal ta Esaus fjell i eie, og de i lavlandet filisterne. De skal ta Efraims mark og Samarias mark i eie, og Benjamin Gilead. 20. Og de bortførte fra denne hæren av Israels barn skal ta det som tilhører kanaaneerne, helt til Sarefat, og de bortførte fra Jerusalem, som er i Sefarad, skal ta byene i Negev i eie. 21. Frelsere skal dra opp på Sions fjell for å dømme Esaus fjell, og kongedømmet skal tilhøre Herren.
Rashi: Rashi: På Sion-fjellet skal det være redning og hellighet; Jakob arver dem som arvet dem. Frelserne stiger opp for å dømme Esaus fjell – og riket tilhører Herren. (Sefaria)
Sef 3,16–20
16. På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke hendene dine synke! 17. Herren din Gud er midt iblant deg, en helt som frelser. Han skal fryde Seg over deg med glede, Han skal tie i Sin kjærlighet, Han skal juble over deg med sang. 18. De som sørger fordi de er borte fra høytiden, samler Jeg; de var fra deg, en byrde over henne, en vanære. 19. Se, på den tid gjør Jeg opp med alle som plager deg. Jeg frelser den haltende og samler den bortdrevne, og Jeg gjør dem til lovsang og navn i hele landet der de ble til skamme. 20. På den tid fører Jeg dere hjem, på den tid når Jeg samler dere. For Jeg gjør dere til et navn og en lovsang blant alle jordens folk, når Jeg vender deres skjebne for øynene på dere, sier Herren.
Radak: Radak: Den dagen sies det til Jerusalem: Vær ikke redd. Herren er midt iblant dem som frelser; Han samler de fordrevne og gjør dem til lov og pris blant jordens folk når Han vender deres fangenskap. (Sefaria)
Sak 10,8–10
8. Jeg vil plystre på dem og samle dem, for Jeg har løst dem ut, og de skal bli mange, slik de var mange før. 9. Jeg sår dem ut blant folkene, men i det fjerne skal de huske Meg; de skal leve med sine barn og vende tilbake. 10. Jeg fører dem tilbake fra landet Egypt og samler dem fra Assur. Til landet Gilead og Libanon fører Jeg dem, og det skal ikke finnes plass nok for dem.
Rashi: Rashi: Herren plystrer på dem som et tegn for dem som har gått vill, og samler dem ved endens tid. Han har forløst dem; de blir tallrike igjen og føres tilbake fra Egypt og Assur. (Sefaria)
Gudsnavnet JHVH er gjengitt med «Herren». Versnummereringen følger den hebraiske teksten; der norske bibelutgaver nummererer annerledes, står norsk nummer i parentes.
