Kilde: Moreh nevukhim, del 1, kapittel 4 (Sefaria; engelsk oversettelse Friedländer 1903, hebraisk Makbili-utgave). Oppsummeringen er på norsk og følger kapitlets argumentasjon.
Tre verb for å se
I dette kapitlet forklarer Maimonides tre hebraiske verb som alle betyr å oppfatte med øyet: raah, hibbit og chaza. Alle tre brukes også billedlig om forstandens erkjennelse. Poenget er å vise hvordan Bibelens språk om å «se» Gud skal leses, uten å tenke at Gud er en skikkelse man kan se med øynene.
Raah: syn og forstand
Raah er velkjent i begge betydninger. Når Jakob «så» en brønn på marken (1. Mosebok 29,2), handler det om øyets syn. Når Predikeren sier at hjertet hans «har sett» mye visdom og kunnskap (Forkynneren 1,16), handler det derimot om intellektuell erkjennelse.
I denne billedlige betydningen skal ordet forstås når det brukes om Gud. Maimonides nevner blant annet «Jeg så Herren» (1. Kongebok 22,19), at Herren «viste seg» for Abraham (1. Mosebok 18,1), at Gud «så» at det var godt (1. Mosebok 1,10), Moses’ bønn om å få se Guds herlighet (2. Mosebok 33,18) og at de «så» Israels Gud (2. Mosebok 24,10). Alt dette gjelder forstandens erkjennelse, ikke syn med øyet. Øyet kan bare oppfatte legemlige ting og enkelte ytre egenskaper som farge og fasong. Gud oppfatter heller ikke gjennom et legemlig organ, slik Maimonides senere skal forklare.
Hibbit: å se og å betrakte
Hibbit betyr å vende øyet mot noe, som når Lot blir bedt om ikke å se bak seg (1. Mosebok 19,17), når hans kone likevel ser tilbake (1. Mosebok 19,26), eller når noen ser ut over landet (Jesaja 5,30). Ordet brukes også billedlig om å rette tanken mot noe for å forstå det. Slik står det at Gud «ikke har sett» urett i Jakob (4. Mosebok 23,21), for urett kan ikke ses med øyet.
Vismennene forklarte også at folket «så etter» Moses (2. Mosebok 33,8) i den forstand at de gransket hans handlinger og ord. Når Abraham blir bedt om å «se» mot himmelen (1. Mosebok 15,5), skjer det i et profetisk syn. Når ordet brukes om Gud, for eksempel at Moses fryktet å se mot Gud (2. Mosebok 3,6), at han «ser» Herrens skikkelse (4. Mosebok 12,8), eller at Gud ikke kan «se» på ondskap (Habakkuk 1,13), gjelder den samme billedlige betydningen.
Chaza: syn og hjertets erkjennelse
Det samme mønsteret gjelder chaza. Ordet kan bety å se med øyet, som når øyet «ser» på Sion (Mika 4,11). Det brukes også om det hjertet eller forstanden oppfatter, som i Jesajas syn om Juda og Jerusalem (Jesaja 1,1) og i ordet om at Herrens tale kom til Abram i et syn (1. Mosebok 15,1). I denne betydningen står det at de «så» Gud (2. Mosebok 24,11). Maimonides avslutter med å understreke at dette må man merke seg godt.
Relevans for troen på én Gud og for noahider
Kapitlet fortsetter arbeidet fra de foregående kapitlene: Bibelens språk om Gud skal ikke leses som om Han har kropp eller kan sees med øynene. Når Toraen og profetene taler om å «se» Gud, handler det ifølge Maimonides om forstandens erkjennelse eller om profetisk syn, ikke om et fysisk syn. For noahider, som bekjenner én Gud og avviser avgudsdyrkelse, er dette en viktig avklaring. Gud er ikke en skikkelse blant skapningene, og omtale av Ham i synsspråk betyr ikke at Han kan avbildes eller sees slik man ser en ting. Slik støtter kapitlet både monoteismen og forbudet mot å gjøre Gud til et bilde.
