Noach

1. Mosebok 6,9–11,32

Søndag, første lesning (Kohen): 1 Mos 6,9–22

^6:9 Dette er Noahs slektshistorie. Noah var en rettferdig mann; han var hel og ulastelig i sine generasjoner. Noah vandret med Gud. ¹⁰ Og Noah fikk tre sønner: Sem, Kam og Jafet. ¹¹ Og jorden ble fordervet for Guds ansikt, og jorden ble fylt av vold. ¹² Og Gud så jorden, og se, den var fordervet, for alt kjød hadde fordervet sin vei på jorden. ¹³ Og Gud sa til Noah: Enden for alt kjød er kommet fram for Meg, for jorden er fylt av vold på grunn av dem. Og se, Jeg vil ødelegge dem sammen med jorden. ¹⁴ Lag deg en ark av goferved. Du skal lage arken med rom, og du skal tette den innvendig og utvendig med bek. ¹⁵ Og slik skal du lage den: Arkens lengde skal være tre hundre alen, dens bredde femti alen og dens høyde tretti alen. ¹⁶ En lysåpning (tsohar) skal du lage på arken, og opp til en alen skal du fullføre den ovenfra. Og døren til arken skal du sette på siden av den. Med nedre, andre og tredje dekk skal du lage den. ¹⁷ Og Jeg, se, Jeg fører flommen, vann over jorden, for å ødelegge alt kjød som har livsånde i seg, under himmelen. Alt som er på jorden, skal omkomme. ¹⁸ Men Jeg vil opprette Min pakt med deg, og du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din hustru og dine sønners hustruer med deg. ¹⁹ Og av alt levende, av alt kjød, skal du føre to av hvert slag inn i arken for å holde dem i live sammen med deg. Hann og hunn skal de være. ²⁰ Av fuglene etter sitt slag og av feet etter sitt slag, av alt som kryper på jorden etter sitt slag – to av hvert slag skal komme til deg for å holdes i live. ²¹ Og du, ta med deg av all mat som spises, og samle den hos deg, og den skal være til føde for deg og for dem. ²² Og Noah gjorde det. Etter alt det Gud hadde befalt ham, slik gjorde han.

Mandag, andre lesning (Levi): 1 Mos 7,1–16

^7:1 Og Herren sa til Noah: Gå inn i arken, du og hele ditt hus, for deg har Jeg sett som rettferdig for Meg i denne generasjonen. ² Av alle de rene dyrene skal du ta med deg syv og syv, hann og hunn, og av dyrene som ikke er rene, to, hann og hunn. ³ Også av himmelens fugler syv og syv, hann og hunn, for å holde liv i en ætt på hele jordens flate. ⁴ For om syv dager lar Jeg det regne på jorden i førti dager og førti netter, og Jeg vil utslette fra jordens flate alt som består, alt det Jeg har gjort. ⁵ Og Noah gjorde etter alt det Herren hadde befalt ham. ⁶ Og Noah var seks hundre år gammel da flommen kom, vann over jorden. ⁷ Og Noah gikk inn i arken, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham, for flommens vann. ⁸ Av de rene dyrene og av dyrene som ikke er rene, og av fuglene og av alt som kryper på jorden, ⁹ to og to kom de til Noah inn i arken, hann og hunn, slik Gud hadde befalt Noah. ¹⁰ Og det skjedde etter de syv dagene at flommens vann kom over jorden. ¹¹ I det seks hundrede året av Noahs liv, i den andre måneden, på den syttende dagen i måneden, på denne dagen brøt alle kildene i det store dypet fram, og himmelens sluser ble åpnet. ¹² Og regnet falt over jorden i førti dager og førti netter. ¹³ På nettopp denne dagen gikk Noah og Sem og Kam og Jafet, Noahs sønner, og Noahs hustru og hans sønners tre hustruer med dem inn i arken, ¹⁴ de og alle de ville dyrene etter sitt slag og alt feet etter sitt slag og alt krypet som kryper på jorden etter sitt slag og alle fuglene etter sitt slag, alle småfugler, alt som har vinger. ¹⁵ Og de kom til Noah inn i arken, to og to av alt kjød som hadde livsånde i seg. ¹⁶ Og de som kom, hann og hunn av alt kjød, kom slik Gud hadde befalt ham. Og Herren lukket etter ham.

Tirsdag, tredje lesning (Shlishi): 1 Mos 7,17–8,14

¹⁷ Og flommen var over jorden i førti dager, og vannet steg og løftet arken, og den hevet seg over jorden. ¹⁸ Og vannet tok overhånd og steg svært over jorden, og arken fløt på vannets flate. ¹⁹ Og vannet tok svært, svært overhånd over jorden, og alle de høye fjellene under hele himmelen ble dekket. ²⁰ Femten alen over dem tok vannet overhånd, og fjellene ble dekket. ²¹ Og alt kjød som rørte seg på jorden, omkom: fugler og fe og ville dyr og alt det som vrimlet på jorden, og alle mennesker. ²² Alt som hadde livsåndens pust i sine nesebor, av alt som var på det tørre landet, døde. ²³ Og Han utslettet alt som bestod på jordens flate, fra mennesker til fe, til kryp og til himmelens fugler; de ble utslettet fra jorden. Bare Noah ble igjen, og de som var med ham i arken. ²⁴ Og vannet tok overhånd over jorden i hundre og femti dager. ^8:1 Og Gud kom Noah i hu, og alle de ville dyrene og alt feet som var med ham i arken. Og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet sank. ² Og dypets kilder og himmelens sluser ble lukket, og regnet fra himmelen ble holdt tilbake. ³ Og vannet trakk seg stadig tilbake fra jorden, og etter hundre og femti dager minket vannet. ⁴ Og arken ble stående i den syvende måneden, på den syttende dagen i måneden, på Ararat-fjellene. ⁵ Og vannet minket stadig fram til den tiende måneden. I den tiende måneden, på den første dagen i måneden, kom fjelltoppene til syne. ⁶ Og det skjedde etter førti dager at Noah åpnet vinduet på arken som han hadde laget. ⁷ Og han sendte ut ravnen, og den fløy fram og tilbake til vannet hadde tørket bort fra jorden. ⁸ Og han sendte duen ut fra seg for å se om vannet hadde minket fra jordens flate. ⁹ Men duen fant ikke et hvilested for sin fot, og den vendte tilbake til ham til arken, for det var vann over hele jordens flate. Og han rakte ut hånden og tok den og førte den inn til seg i arken. ¹⁰ Og han ventet ennå syv dager til, og igjen sendte han duen ut fra arken. ¹¹ Og duen kom til ham ved kveldstid, og se, et nyplukket olivenblad var i nebbet. Da forstod Noah at vannet hadde minket fra jorden. ¹² Og han ventet ennå syv dager til og sendte ut duen, og den vendte ikke mer tilbake til ham. ¹³ Og det skjedde i det seks hundrede og første året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, at vannet tørket bort fra jorden. Og Noah tok dekket av arken og så, og se, jordens flate var tørr. ¹⁴ Og i den andre måneden, på den tjuesyvende dagen i måneden, var jorden helt tørr.

Onsdag, fjerde lesning (Revii): 1 Mos 8,15–9,7

¹⁵ Og Gud talte til Noah og sa: ¹⁶ Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med deg. ¹⁷ Alle de levende dyrene som er med deg, av alt kjød, fugler og fe og alt krypet som kryper på jorden, skal du føre ut med deg, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden. ¹⁸ Og Noah gikk ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham. ¹⁹ Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører seg på jorden, gikk ut av arken etter sine slekter. ²⁰ Og Noah bygde et alter for Herren og tok av alle de rene dyrene og av alle de rene fuglene og ofret brennoffer på alteret. ²¹ Og Herren kjente den velbehagelige duften, og Herren sa i Sitt hjerte: Jeg vil ikke mer forbanne jorden for menneskets skyld, for menneskehjertets tilbøyelighet er ond fra ungdommen av. Og Jeg vil ikke mer slå alt levende, slik Jeg har gjort. ²² Så lenge jorden består, skal såtid og høst, kulde og hete, sommer og vinter, dag og natt ikke opphøre. ^9:1 Og Gud velsignet Noah og hans sønner og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden. ² Og frykten for dere og redselen for dere skal være over alle jordens dyr og over alle himmelens fugler, over alt som rører seg på jorden, og over alle havets fisker. I deres hånd er de gitt. ³ Alt som rører seg og lever, skal være til mat for dere. Som de grønne urtene gir Jeg dere alt. ⁴ Men kjøtt med sin livssjel, sitt blod, skal dere ikke spise. ⁵ Og deres blod, for deres liv, vil Jeg kreve tilbake. Fra hånden til hvert dyr vil Jeg kreve det, og fra menneskets hånd, fra hånden til hver manns bror, vil Jeg kreve menneskets liv. ⁶ Den som utøser menneskets blod, ved mennesket skal hans blod utøses, for i Guds bilde gjorde Han mennesket. ⁷ Og dere, vær fruktbare og bli mange, vrimle på jorden og bli mange på den.

Torsdag, femte lesning (Chamishi): 1 Mos 9,8–17

⁸ Og Gud sa til Noah og til hans sønner med ham: ⁹ Og Jeg, se, Jeg opprettholder Min pakt med dere og med deres ætt etter dere, ¹⁰ og med hver levende skapning som er med dere, fuglene, feet og alle jordens dyr med dere, alle som gikk ut av arken, alle jordens dyr. ¹¹ Og Jeg opprettholder Min pakt med dere: Aldri mer skal alt kjød utryddes ved flommens vann, og aldri mer skal det komme en flom for å ødelegge jorden. ¹² Og Gud sa: Dette er tegnet på pakten som Jeg setter mellom Meg og dere og hver levende skapning som er med dere, for evige generasjoner: ¹³ Min bue har Jeg satt i skyen, og den skal være et tegn på pakten mellom Meg og jorden. ¹⁴ Og det skal skje, når Jeg fører skyer over jorden og buen viser seg i skyen, ¹⁵ da vil Jeg minnes Min pakt som er mellom Meg og dere og hver levende skapning av alt kjød. Og vannet skal aldri mer bli til en flom som ødelegger alt kjød. ¹⁶ Og buen skal være i skyen, og Jeg skal se den for å minnes den evige pakten mellom Gud og hver levende skapning av alt kjød som er på jorden. ¹⁷ Og Gud sa til Noah: Dette er tegnet på pakten som Jeg har opprettet mellom Meg og alt kjød som er på jorden.

Fredag, sjette lesning (Shishi): 1 Mos 9,18–10,32

¹⁸ Og Noahs sønner som gikk ut av arken, var Sem og Kam og Jafet. Og Kam er far til Kanaan. ¹⁹ Disse tre var Noahs sønner, og fra disse spredte hele jorden seg ut. ²⁰ Og Noah, jordens mann, begynte og plantet en vingård. ²¹ Og han drakk av vinen og ble beruset, og han ble avkledd inne i teltet sitt. ²² Og Kam, Kanaans far, så sin fars nakenhet og fortalte det til sine to brødre utenfor. ²³ Og Sem og Jafet tok kappen og la den over skuldrene på dem begge, og de gikk baklengs og dekket sin fars nakenhet. Ansiktene deres var vendt bort, og de så ikke sin fars nakenhet. ²⁴ Og Noah våknet fra vinen sin og fikk vite hva hans yngste sønn hadde gjort mot ham. ²⁵ Og han sa: Forbannet være Kanaan! Den laveste av tjenere skal han være for sine brødre. ²⁶ Og han sa: Velsignet være Herren, Sems Gud, og Kanaan skal være tjener for dem. ²⁷ Gud gi Jafet vidt rom, og han skal bo i Sems telt, og Kanaan skal være tjener for dem. ²⁸ Og Noah levde etter flommen i tre hundre og femti år. ²⁹ Og alle Noahs dager var ni hundre og femti år, og han døde. ^10:1 Og dette er slektshistorien til Noahs sønner, Sem, Kam og Jafet. Og det ble født sønner til dem etter flommen. ² Jafets sønner: Gomer og Magog og Madai og Javan og Tubal og Mesjek og Tiras. ³ Og Gomers sønner: Asjkenas og Rifat og Togarma. ⁴ Og Javans sønner: Elisja og Tarsis, kittim og dodanim. ⁵ Fra disse delte folkeslagenes kystland seg i sine land, hver etter sitt språk, etter sine slekter, i sine folkeslag. ⁶ Og Kams sønner: Kusj og Misrajim og Put og Kanaan. ⁷ Og Kusjs sønner: Seba og Havila og Sabta og Raema og Sabteka. Og Raemas sønner: Sjeba og Dedan. ⁸ Og Kusj fikk Nimrod. Han var den første som ble en mektig mann på jorden. ⁹ Han var en mektig jeger for Herrens ansikt. Derfor sier man: Som Nimrod, en mektig jeger for Herrens ansikt. ¹⁰ Og begynnelsen på hans kongerike var Babel og Erek og Akkad og Kalne i landet Sinear. ¹¹ Fra dette landet drog Assur ut, og han bygde Ninive og Rehobot-Ir og Kalah ¹² og Resen mellom Ninive og Kalah; det er den store byen. ¹³ Og Misrajim fikk ludim og anamim og lehabim og naftuhim ¹⁴ og patrusim og kasluhim – fra dem kom filisterne – og kaftorim. ¹⁵ Og Kanaan fikk Sidon, sin førstefødte, og Het ¹⁶ og jebusittene og amorittene og girgasjittene ¹⁷ og hevittene og arkittene og sinittene ¹⁸ og arvadittene og semarittene og hamatittene. Og siden spredte kanaanittenes slekter seg. ¹⁹ Og kanaanittenes grense gikk fra Sidon i retning mot Gerar, helt til Gasa, og i retning mot Sodoma og Gomorra og Adma og Sebojim, helt til Lesja. ²⁰ Dette er Kams sønner etter sine slekter, etter sine språk, i sine land, i sine folkeslag. ²¹ Og også Sem fikk barn, han som var far til alle Ebers sønner, bror til Jafet, den eldste. ²² Sems sønner: Elam og Assur og Arpaksjad og Lud og Aram. ²³ Og Arams sønner: Us og Hul og Geter og Masj. ²⁴ Og Arpaksjad fikk Sjelah, og Sjelah fikk Eber. ²⁵ Og Eber fikk to sønner. Den enes navn var Peleg, for i hans dager ble jorden delt, og hans brors navn var Joktan. ²⁶ Og Joktan fikk Almodad og Sjelef og Hasarmavet og Jerah ²⁷ og Hadoram og Usal og Dikla ²⁸ og Obal og Abimael og Sjeba ²⁹ og Ofir og Havila og Jobab. Alle disse var Joktans sønner. ³⁰ Og deres bosted strakte seg fra Mesja i retning mot Sefar, fjellet i øst. ³¹ Dette er Sems sønner etter sine slekter, etter sine språk, i sine land, etter sine folkeslag. ³² Dette er slektene til Noahs sønner etter deres slektslinjer, i deres folkeslag. Og fra disse delte folkeslagene seg på jorden etter flommen.

Lørdag (sabbaten), syvende lesning (Shevii): 1 Mos 11,1–32

^11:1 Og hele jorden hadde ett språk og de samme ordene. ² Og det skjedde da de drog østfra, at de fant en slette i landet Sinear, og de bosatte seg der. ³ Og de sa til hverandre: Kom, la oss lage teglstein og brenne dem godt. Og teglsteinen ble stein for dem, og jordbeken ble mørtel for dem. ⁴ Og de sa: Kom, la oss bygge oss en by og et tårn med toppen i himmelen, og la oss skape oss et navn, så vi ikke blir spredt over hele jordens flate. ⁵ Og Herren steg ned for å se byen og tårnet som menneskenes sønner bygde. ⁶ Og Herren sa: Se, de er ett folk og har alle ett språk, og dette er det de har begynt å gjøre. Og nå vil ingenting være umulig for dem av alt de har satt seg fore å gjøre. ⁷ Kom, la Oss stige ned og forvirre språket deres der, så de ikke forstår hverandres språk. ⁸ Og Herren spredte dem derfra over hele jordens flate, og de holdt opp med å bygge byen. ⁹ Derfor kalte man den Babel, for der forvirret Herren hele jordens språk, og derfra spredte Herren dem over hele jordens flate. ¹⁰ Dette er Sems slektshistorie: Sem var hundre år gammel da han fikk Arpaksjad, to år etter flommen. ¹¹ Og Sem levde etter at han hadde fått Arpaksjad, i fem hundre år, og han fikk sønner og døtre. ¹² Og Arpaksjad levde i trettifem år, og han fikk Sjelah. ¹³ Og Arpaksjad levde etter at han hadde fått Sjelah, i fire hundre og tre år, og han fikk sønner og døtre. ¹⁴ Og Sjelah levde i tretti år, og han fikk Eber. ¹⁵ Og Sjelah levde etter at han hadde fått Eber, i fire hundre og tre år, og han fikk sønner og døtre. ¹⁶ Og Eber levde i trettifire år, og han fikk Peleg. ¹⁷ Og Eber levde etter at han hadde fått Peleg, i fire hundre og tretti år, og han fikk sønner og døtre. ¹⁸ Og Peleg levde i tretti år, og han fikk Re’u. ¹⁹ Og Peleg levde etter at han hadde fått Re’u, i to hundre og ni år, og han fikk sønner og døtre. ²⁰ Og Re’u levde i trettito år, og han fikk Serug. ²¹ Og Re’u levde etter at han hadde fått Serug, i to hundre og syv år, og han fikk sønner og døtre. ²² Og Serug levde i tretti år, og han fikk Nakor. ²³ Og Serug levde etter at han hadde fått Nakor, i to hundre år, og han fikk sønner og døtre. ²⁴ Og Nakor levde i tjueni år, og han fikk Terah. ²⁵ Og Nakor levde etter at han hadde fått Terah, i hundre og nitten år, og han fikk sønner og døtre. ²⁶ Og Terah levde i sytti år, og han fikk Abram, Nakor og Haran. ²⁷ Og dette er Terahs slektshistorie: Terah fikk Abram, Nakor og Haran, og Haran fikk Lot. ²⁸ Og Haran døde mens hans far Terah ennå levde, i sitt fødeland, i Ur i Kaldea. ²⁹ Og Abram og Nakor tok seg hustruer. Abrams hustru het Sarai, og Nakors hustru het Milka, datter av Haran, som var far til Milka og far til Jiska. ³⁰ Og Sarai var ufruktbar; hun hadde ikke barn. ³¹ Og Terah tok med seg Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin svigerdatter, hustruen til hans sønn Abram. Og de drog sammen ut fra Ur i Kaldea for å gå til Kanaans land, og de kom til Haran og bosatte seg der. ³² Og Terahs dager var to hundre og fem år, og Terah døde i Haran.