Kuzari er et filosofisk og teologisk verk av Rabbi Yehuda HaLevi, skrevet på 1100-tallet. Verket er utformet som en samtale mellom khazarenes konge og representanter for forskjellige livssyn. Den jødiske vismannen omtales vanligvis som «rabbineren» eller chaveren.
To avsnitt i første del er særlig relevante for de noahittiske lovene. Det første omtaler budene som ble overlevert fra Adam og Noah. Det andre handler om Guds belønning av gode handlinger hos mennesker fra alle folk.
Nummereringen varierer mellom utgaver. I utgaven som den tidligere siden bygget på, er avsnittene nummerert som Kuzari 1:83 og 1:111. I Sefarias inndeling ligger de samme tekststedene som Kuzari 1:89 og 1:117.
Kuzari 1:83 (Sefaria 1:89): Budene fra Adam og Noah
Frem til denne tiden hadde de bare noen få lover som de hadde arvet fra Adam og Noah. Moses opphevet ikke disse lovene, men føyde flere til dem.
Les det samme avsnittet som Kuzari 1:89 hos Sefaria, med hebraisk tekst og engelsk oversettelse.
Avsnittet står i HaLevis fremstilling av utgangen fra Egypt. Moses og Aron leder folket, og Moses gir dem flere bud. Poenget er at den nye åpenbaringen ikke begynner i et tomrom. Folket bærer allerede med seg en overlevering fra menneskehetens begynnelse.
Dette gir et viktig skille: De universelle budene fra Adam og Noah blir ikke opphevet når Toraen gis til Israel. Ved Moses kommer det flere bud som særskilt former Israels pakt og liv som folk.
Hva teksten sier – og hva fotnotene tilføyer
Den tidligere versjonen av denne siden gjenga to lange engelske fotnoter sammen med HaLevis tekst. Fotnotene forklarte de «få lovene» som de syv noahittiske lovene og viste til overleveringen fra Adam til Noah.
Denne forklaringen passer godt med den senere systematiske fremstillingen hos Maimonides, Hilkhot Melakhim 9:1: Adam mottok seks bud, mens forbudet mot å spise en del av et levende dyr ble gitt til Noah. Men denne detaljerte identifikasjonen står i utgiverens fotnote, ikke uttrykkelig i selve setningen hos HaLevi.
Fotnoten tolket også avsnittet som et svar på tanken om at jødedommen gradvis utviklet seg fra syv bud til mange. HaLevis eget poeng er mer grunnleggende: Moses avskaffet ikke de tidligere lovene; han la nye bud til dem.
Kuzari 1:111 (Sefaria 1:117): Gode handlinger blir belønnet
Vi frakjenner ikke noe menneske belønningen for dets gode handlinger, uansett hvilket folk det tilhører. Men den fullkomne godheten tilhører det folket som står Gud nær i dette livet, og vi vurderer deres rang hos Gud etter døden i samsvar med denne nærheten.
Les det samme avsnittet som Kuzari 1:117 hos Sefaria, med hebraisk tekst og engelsk oversettelse.
HaLevi avviser dermed at menneskets folk eller nasjon gjør gode handlinger verdiløse. Gud belønner det gode hos ethvert menneske. Samtidig fastholder Kuzari en særskilt forståelse av Israels nærhet til Gud og rolle i pakten.
De to tankene står sammen i teksten: Det finnes en særskilt pakt med Israel, og mennesker fra alle folk kan handle rett og motta belønning fra Gud. Den noahittiske læren gir et mer systematisk språk for denne universelle siden av Toraen.
Forbindelsen til andre rabbinske kilder
Sanhedrin 105a bevarer en rabbinsk diskusjon om verdens rettferdige og den kommende verden. Maimonides, Hilkhot Teshuvah 3:5, formulerer at verdens rettferdige har en andel i den kommende verden.
Maimonides knytter dette uttrykkelig til de noahittiske lovene i Hilkhot Melakhim 8:11. Kuzari 1:111 (Sefaria 1:117) er ikke en fullstendig fremstilling av denne læren, men teksten uttrykker det samme grunnleggende poenget: Gode handlinger hos mennesker fra alle folk har verdi for Gud.
