Seder Olam Rabbah er en tidlig rabbinsk kronologi over bibelhistorien. I kapittel 5 plasseres en viktig omtale av de syv noahittiske lovene i fortellingen om Israels opphold ved Marah, mellom utgangen fra Egypt og åpenbaringen ved Sinai.
Teksten nedenfor gjengir den relevante passasjen på norsk. Den etterfølgende forklaringen sammenfatter den moderne utgiverkommentaren som tidligere stod på denne siden. Kildetekst og kommentar er derfor holdt tydelig fra hverandre.
Kildeteksten
Fra Sivsjøen dro de til Marah, slik det står: «De kom til Marah» (2 Mos 15:23). Og det står: «Der gav Han dem lov og rett, og der satte Han dem på prøve» (2 Mos 15:25).
Der ble Israel gitt ti bud. Syv av dem var allerede gitt til Noahs etterkommere, slik det står: «Og Herren Gud bød mennesket og sa: Av hvert tre i hagen kan du spise» (1 Mos 2:16).
Les Seder Olam Rabbah 5:2 hos Sefaria, med hebraisk tekst og engelsk oversettelse.
De syv budene i 1 Mos 2:16
Seder Olam leser de enkelte ordene i 1 Mos 2:16 som henvisninger til de syv lovene:
- «bød» viser til rettsordninger. Teksten knyttes til omtalen av Abraham, som skal lære etterkommerne sine å gjøre rett og rettferdighet (1 Mos 18:19).
- «Herren» viser til forbudet mot å spotte Guds navn, med henvisning til 3 Mos 24:16.
- «Gud» viser til forbudet mot avgudsdyrkelse, med henvisning til 2 Mos 20:3.
- «mennesket» viser til forbudet mot drap, med henvisning til 1 Mos 9:6.
- «og sa» viser til forbudte seksuelle forbindelser, med henvisning til Jer 3:1.
- «av hvert tre i hagen» viser til forbudet mot tyveri.
- «kan du spise» viser til forbudet mot å spise en del av et levende dyr, med henvisning til 1 Mos 9:4.
Denne lesningen betyr ikke at alle syv budene står uttrykkelig formulert i ett enkelt bibelvers. Verset fungerer som en rabbinsk tekstlig nøkkel som samler budene og knytter dem til Guds befaling til Adam.
De tre budene Israel fikk ved Marah
Ifølge Seder Olam mottok Israel ti bud ved Marah. Syv var allerede gitt til menneskeheten. Israel fikk i tillegg sabbaten, særskilte rettsregler og budet om å ære far og mor.
Passasjen skiller dermed mellom de universelle budene som går forut for Sinai, og bud som særskilt blir gitt til Israel. Marah fremstilles som et trinn mellom utgangen fra Egypt og den fulle åpenbaringen ved Sinai.
Se også 2 Mos 15:23–25 hos Sefaria.
Forholdet til andre rabbinske kilder
Den samme grunnleggende utledningen fra 1 Mos 2:16 finnes i Den babylonske Talmud, Sanhedrin 56b. En beslektet lesning finnes i Bereshit Rabbah 16:6.
En viktig forskjell er at flere tidlige kilder omtaler seks bud til Adam. Forbudet mot å spise en del av et levende dyr knyttes da særskilt til Noah, fordi mennesket først etter syndfloden fikk tillatelse til å spise kjøtt (1 Mos 9:3–4). Seder Olam lar likevel hele syvtallet komme til uttrykk gjennom lesningen av verset om Adam.
Om den tidligere utgiverkommentaren
Den tidligere versjonen av denne siden gjenga en lang engelsk kommentar fra Heinrich W. Guggenheimers utgave av Seder Olam fra 1998. Kommentaren argumenterer for at avsnittet om de syv budene hører til verkets opprinnelige teksttradisjon, og viser til parallellene i Talmud og midrash.
Guggenheimer beskriver utledningen fra 1 Mos 2:16 mer som en huskeregel og fortolkningsstruktur enn som det eneste beviset for lovene. Flere av budene har også tydeligere bibelske formuleringer andre steder, blant annet drapsforbudet i 1 Mos 9:6 og forbudet mot å spise en del av et levende dyr i 1 Mos 9:4.
Utgiverkommentaren inneholder videre detaljer om rabbinske tolkningsregler, tekstvarianter og senere juridiske spørsmål. Disse observasjonene er nyttige for fordypning, men er ikke en del av selve Seder Olam-teksten.
