Lech Lecha

Finn dagens lesning

Velg en dag for å gå direkte til dagens tekst i norsk oversettelse.

• Søndagens tekst (første lesning)
• Mandagens tekst (andre lesning)
• Tirsdagens tekst (tredje lesning)
• Onsdagens tekst (fjerde lesning)
• Torsdagens tekst (femte lesning)
• Fredagens tekst (sjette lesning)
• Lørdagens tekst (syvende lesning)

1. Mosebok 12,1–17,27

Søndag, første lesning: 1 Mos 12,1–13

^12:1 Og Herren sa til Abram: Gå bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus, til det landet som Jeg skal vise deg. ² Og Jeg vil gjøre deg til et stort folk, og Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal være en velsignelse. ³ Og Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil Jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter bli velsignet. ⁴ Og Abram gikk, slik Herren hadde talt til ham, og Lot gikk sammen med ham. Og Abram var syttifem år gammel da han dro ut fra Haran. ⁵ Og Abram tok med seg Sarai, sin hustru, og Lot, sin brorsønn, og alt det gods de hadde samlet, og de menneskene de hadde vunnet i Haran, og de dro ut for å gå til Kanaans land. Og de kom til Kanaans land. ⁶ Og Abram dro gjennom landet til stedet Sikem, til More-eiken. Og kanaaneerne bodde den gang i landet. ⁷ Og Herren viste Seg for Abram og sa: Til din ætt vil Jeg gi dette landet. Og han bygde der et alter for Herren, som hadde vist Seg for ham. ⁸ Og han flyttet derfra til fjellet øst for Betel og slo opp teltet sitt med Betel i vest og Ai i øst. Og han bygde der et alter for Herren og kalte på Herrens navn. ⁹ Og Abram brøt opp og dro videre, stadig lenger mot Negev.

¹⁰ Og det ble hungersnød i landet, og Abram dro ned til Egypt for å bo der som fremmed, for hungersnøden var tung i landet. ¹¹ Og da han nærmet seg Egypt, sa han til Sarai, sin hustru: Se, jeg vet at du er en kvinne som er vakker å se på. ¹² Og når egypterne ser deg, vil de si: Dette er hans hustru. Og de vil drepe meg, men la deg leve. ¹³ Si derfor at du er min søster, så det kan gå meg godt for din skyld, og jeg kan få leve takket være deg.

Mandag, andre lesning: 1 Mos 12,14–13,4

¹⁴ Og da Abram kom til Egypt, så egypterne at kvinnen var svært vakker. ¹⁵ Og faraos fyrster så henne og priste henne for farao, og kvinnen ble tatt inn i faraos hus. ¹⁶ Og han gjorde vel mot Abram for hennes skyld, og han fikk småfe og storfe, esler, treller og trellkvinner, eselhopper og kameler. ¹⁷ Og Herren rammet farao og hans hus med store plager på grunn av Sarai, Abrams hustru. ¹⁸ Og farao kalte Abram til seg og sa: Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun var din hustru? ¹⁹ Hvorfor sa du: Hun er min søster, så jeg tok henne til hustru? Og nå, se, der er din hustru. Ta henne og gå! ²⁰ Og farao gav sine menn befaling om ham, og de fulgte ham på vei, ham og hans hustru og alt det han eide.

^13:1 Og Abram dro opp fra Egypt, han og hans hustru og alt det han eide, og Lot med ham, til Negev. ² Og Abram var svært rik på buskap, sølv og gull. ³ Og han dro videre etappe for etappe fra Negev og helt til Betel, til det stedet der teltet hans hadde stått i begynnelsen, mellom Betel og Ai, ⁴ til stedet for alteret som han hadde laget der første gang. Og der kalte Abram på Herrens navn.

Tirsdag, tredje lesning: 1 Mos 13,5–18

⁵ Og også Lot, som dro sammen med Abram, hadde småfe og storfe og telt. ⁶ Og landet kunne ikke bære dem, så de kunne bo sammen, for eiendelene deres var store, og de kunne ikke bo sammen. ⁷ Og det ble strid mellom gjeterne for Abrams buskap og gjeterne for Lots buskap. Og kanaaneerne og perisittene bodde den gang i landet. ⁸ Og Abram sa til Lot: La det ikke være strid mellom meg og deg, og mellom mine gjetere og dine gjetere, for vi er brødre. ⁹ Ligger ikke hele landet åpent foran deg? Skill lag med meg. Går du til venstre, går jeg til høyre, og går du til høyre, går jeg til venstre. ¹⁰ Og Lot løftet blikket og så at hele Jordan-sletten var vannrik overalt. Før Herren ødela Sodoma og Gomorra, var den som Herrens hage, som Egypts land, helt bort til Soar. ¹¹ Og Lot valgte for seg hele Jordan-sletten, og Lot brøt opp mot øst, og de skilte lag med hverandre. ¹² Abram bodde i Kanaans land, og Lot bodde i byene på sletten og slo opp teltet sitt helt bort til Sodoma. ¹³ Og mennene i Sodoma var onde og syndet svært mye mot Herren. ¹⁴ Og Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: Løft blikket og se fra stedet der du står, mot nord og mot sør, mot øst og mot vest. ¹⁵ For hele landet som du ser, vil Jeg gi deg og din ætt for alltid. ¹⁶ Og Jeg vil gjøre din ætt som jordens støv, så at om noen kunne telle jordens støv, skulle også din ætt kunne telles. ¹⁷ Stå opp, gå gjennom landet, i lengden og i bredden, for til deg vil Jeg gi det. ¹⁸ Og Abram flyttet teltet sitt og kom og bosatte seg ved Mamre-eikene, som er ved Hebron. Og der bygde han et alter for Herren.

Onsdag, fjerde lesning: 1 Mos 14,1–20

^14:1 Og det skjedde i de dager da Amrafel var konge i Sinear, Arjok konge i Ellasar, Kedorlaomer konge i Elam og Tidal konge over Gojim, ² at de førte krig mot Bera, kongen i Sodoma, mot Birsja, kongen i Gomorra, Sjinab, kongen i Adma, Sjemeber, kongen i Sebojim, og kongen i Bela, det er Soar. ³ Alle disse slo seg sammen i Siddim-dalen, det er Saltsjøen. ⁴ I tolv år hadde de tjent Kedorlaomer, og i det trettende året gjorde de opprør. ⁵ Og i det fjortende året kom Kedorlaomer og kongene som var med ham, og de slo refaittene i Asjterot-Karnajim, susittene i Ham, emittene i Sjave-Kirjatajim ⁶ og horittene i fjellandet deres, Seir, helt til El-Paran, som ligger ved ørkenen. ⁷ Og de vendte om og kom til En-Misjpat, det er Kadesj, og de slo hele amalekittenes land og også amorittene som bodde i Hasason-Tamar. ⁸ Og kongen i Sodoma dro ut, og kongen i Gomorra, kongen i Adma, kongen i Sebojim og kongen i Bela, det er Soar, og de stilte seg opp til strid mot dem i Siddim-dalen, ⁹ mot Kedorlaomer, kongen i Elam, Tidal, kongen over Gojim, Amrafel, kongen i Sinear, og Arjok, kongen i Ellasar, fire konger mot fem. ¹⁰ Og Siddim-dalen var full av asfaltgroper, og kongene i Sodoma og Gomorra flyktet og falt ned i dem, og de som ble igjen, flyktet til fjellet. ¹¹ Og de tok alt godset i Sodoma og Gomorra og all maten deres og dro bort. ¹² Og de tok Lot, Abrams brorsønn, og godset hans og dro bort, for han bodde i Sodoma. ¹³ Og en som hadde sluppet unna, kom og fortalte det til Abram, hebreeren. Han bodde ved eikene som tilhørte amoritten Mamre, bror av Esjkol og bror av Aner, og de var Abrams forbundsfeller. ¹⁴ Og da Abram hørte at hans bror var tatt til fange, kalte han ut sine trenede menn, som var født i hans hus, tre hundre og atten, og satte etter dem helt til Dan. ¹⁵ Og han delte seg mot dem om natten, han og hans tjenere, og slo dem og forfulgte dem helt til Hoba, som ligger nord for Damaskus. ¹⁶ Og han førte tilbake alt godset, og også Lot, sin bror, og hans gods førte han tilbake, og også kvinnene og folket. ¹⁷ Og kongen i Sodoma gikk ut for å møte ham, etter at han var kommet tilbake fra å slå Kedorlaomer og kongene som var med ham, i Sjave-dalen, det er Kongedalen. ¹⁸ Og Malki-Sedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Den høyeste Gud. ¹⁹ Og han velsignet ham og sa: Velsignet være Abram av Den høyeste Gud, som eier himmel og jord. ²⁰ Og velsignet være Den høyeste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd. Og Abram gav ham tiende av alt.

Torsdag, femte lesning: 1 Mos 14,21–15,6

²¹ Og kongen i Sodoma sa til Abram: Gi meg menneskene, og ta godset selv. ²² Og Abram sa til kongen i Sodoma: Jeg løfter min hånd til Herren, Den høyeste Gud, som eier himmel og jord: ²³ Ikke en tråd og ikke en sandalrem, ja, ingenting av alt det som er ditt, vil jeg ta, så du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik. ²⁴ Ingenting for meg selv. Bare det de unge mennene har spist, og andelen til mennene som gikk med meg, Aner, Esjkol og Mamre, de skal få sin andel.

^15:1 Etter disse hendelsene kom Herrens ord til Abram i et syn: Frykt ikke, Abram. Jeg er et skjold for deg. Din lønn skal være svært stor. ² Og Abram sa: Herre Gud, hva vil Du gi meg? Jeg går jo barnløs, og den som skal arve mitt hus, er Elieser fra Damaskus. ³ Og Abram sa: Se, Du har ikke gitt meg noen ætt, og se, en som hører til mitt hus, skal arve meg. ⁴ Og se, Herrens ord kom til ham: Denne skal ikke arve deg. Men den som skal komme fra ditt eget liv, han skal arve deg. ⁵ Og Han førte ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem. Og Han sa til ham: Slik skal din ætt bli. ⁶ Og han trodde på Herren, og Han regnet ham det til rettferdighet.

Fredag, sjette lesning: 1 Mos 15,7–17,6

⁷ Og Han sa til ham: Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til eiendom. ⁸ Og han sa: Herre Gud, hvordan skal jeg kunne vite at jeg skal få det til eiendom? ⁹ Og Han sa til ham: Ta for Meg en treårig kvige, en treårig geit og en treårig vær, og en turteldue og en ung due. ¹⁰ Og han tok alle disse for Ham og delte dem midt over og la hver del rett imot den andre. Men fuglene delte han ikke. ¹¹ Og rovfuglene kom ned over de døde kroppene, og Abram jaget dem bort. ¹² Og da solen holdt på å gå ned, falt en dyp søvn over Abram, og se, en stor og mørk redsel falt over ham. ¹³ Og Han sa til Abram: Du skal vite for visst at din ætt skal være fremmede i et land som ikke er deres, og de skal tjene dem, og de skal undertrykke dem i fire hundre år. ¹⁴ Men også det folket de skal tjene, vil Jeg dømme, og deretter skal de dra ut med stort gods. ¹⁵ Og du skal gå til dine fedre i fred. Du skal begraves i en god alderdom. ¹⁶ Og i det fjerde slektsleddet skal de vende tilbake hit, for amorittenes skyld er ennå ikke full. ¹⁷ Og da solen var gått ned og det var blitt mørkt, se, da kom en rykende ovn og en brennende fakkel som gikk mellom disse delene. ¹⁸ På den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: Til din ætt har Jeg gitt dette landet, fra Egypts elv til den store elven, Eufrat-elven: ¹⁹ kenittene, kenisittene og kadmonittene, ²⁰ hetittene, perisittene og refaittene, ²¹ amorittene, kanaaneerne, girgasjittene og jebusittene.

^16:1 Og Sarai, Abrams hustru, hadde ikke født ham barn. Og hun hadde en egyptisk trellkvinne som het Hagar. ² Og Sarai sa til Abram: Se, Herren har hindret meg i å føde. Gå inn til min trellkvinne. Kanskje jeg kan få barn ved henne. Og Abram lyttet til Sarais ord. ³ Og Sarai, Abrams hustru, tok Hagar, egypteren, sin trellkvinne, da Abram hadde bodd ti år i Kanaans land, og gav henne til Abram, sin mann, som hustru. ⁴ Og han gikk inn til Hagar, og hun ble med barn. Og da hun så at hun var med barn, ble hennes frue ringe i hennes øyne. ⁵ Og Sarai sa til Abram: Den uretten jeg lider, er din skyld. Jeg gav selv min trellkvinne i din favn, og da hun så at hun var med barn, ble jeg ringe i hennes øyne. Herren skal dømme mellom meg og deg. ⁶ Og Abram sa til Sarai: Se, din trellkvinne er i din hånd. Gjør med henne det du synes er godt. Og Sarai behandlet henne hardt, og hun flyktet fra henne. ⁷ Og Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sjur. ⁸ Og han sa: Hagar, Sarais trellkvinne, hvor kommer du fra, og hvor går du? Og hun sa: Jeg flykter fra Sarai, min frue. ⁹ Og Herrens engel sa til henne: Vend tilbake til din frue og bøy deg under hennes hånd. ¹⁰ Og Herrens engel sa til henne: Jeg vil gjøre din ætt så tallrik at den ikke kan telles for mengde. ¹¹ Og Herrens engel sa til henne: Se, du er med barn og skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jismael, for Herren har hørt din nød. ¹² Og han skal bli et villesel av et menneske. Hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham, og han skal bo midt imot alle sine brødre. ¹³ Og hun kalte Herren, som talte til henne: Du er en Gud som ser meg. For hun sa: Har jeg virkelig sett Ham her, etter at Han har sett meg? ¹⁴ Derfor kalte man brønnen Beer-Lahai-Ro’i. Se, den ligger mellom Kadesj og Bered. ¹⁵ Og Hagar fødte Abram en sønn, og Abram gav sin sønn, som Hagar hadde født, navnet Jismael. ¹⁶ Og Abram var åttiseks år gammel da Hagar fødte Jismael for Abram.

^17:1 Og da Abram var nittini år gammel, viste Herren Seg for Abram og sa til ham: Jeg er Gud Den Allmektige. Vandre for Mitt ansikt og vær hel. ² Og Jeg vil sette Min pakt mellom Meg og deg, og Jeg vil gjøre deg overmåte tallrik. ³ Og Abram falt ned på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa: ⁴ Se, Min pakt er med deg, og du skal bli far til en mengde folkeslag. ⁵ Og ditt navn skal ikke lenger være Abram, men ditt navn skal være Abraham, for Jeg gjør deg til far for en mengde folkeslag. ⁶ Og Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar, og Jeg vil gjøre deg til folkeslag, og konger skal komme fra deg.

Lørdag (sabbaten), syvende lesning: 1 Mos 17,7–27

⁷ Og Jeg vil opprette Min pakt mellom Meg og deg og din ætt etter deg, slekt etter slekt, som en evig pakt, for å være Gud for deg og for din ætt etter deg. ⁸ Og Jeg vil gi deg og din ætt etter deg det landet der du nå bor som fremmed, hele Kanaans land, til evig eiendom, og Jeg vil være deres Gud. ⁹ Og Gud sa til Abraham: Og du, du skal holde Min pakt, du og din ætt etter deg, slekt etter slekt. ¹⁰ Dette er Min pakt, som dere skal holde, mellom Meg og dere og din ætt etter deg: Hvert guttebarn blant dere skal omskjæres. ¹¹ Og dere skal omskjære forhudens kjøtt, og det skal være tegnet på pakten mellom Meg og dere. ¹² Åtte dager gammel skal hvert guttebarn blant dere omskjæres, slekt etter slekt, både den som er født i huset, og den som er kjøpt for penger fra en fremmed, som ikke er av din ætt. ¹³ Omskjæres skal den som er født i ditt hus, og den som er kjøpt for dine penger, og Min pakt skal være i deres kjøtt som en evig pakt. ¹⁴ Men en uomskåret av mannkjønn, som ikke blir omskåret på forhudens kjøtt, den sjelen skal utryddes fra sitt folk. Han har brutt Min pakt.

¹⁵ Og Gud sa til Abraham: Sarai, din hustru, skal du ikke lenger kalle Sarai, for Sara skal være hennes navn. ¹⁶ Og Jeg vil velsigne henne, og også ved henne vil Jeg gi deg en sønn. Jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til folkeslag. Konger over folk skal komme fra henne. ¹⁷ Og Abraham falt ned på sitt ansikt og lo, og han sa i sitt hjerte: Skal en som er hundre år gammel, få en sønn? Og skal Sara, som er nitti år gammel, føde? ¹⁸ Og Abraham sa til Gud: Om bare Jismael måtte leve for Ditt ansikt! ¹⁹ Og Gud sa: Nei, men Sara, din hustru, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Jitshak. Og Jeg vil opprette Min pakt med ham som en evig pakt for hans ætt etter ham. ²⁰ Og når det gjelder Jismael, har Jeg hørt deg. Se, Jeg har velsignet ham, og Jeg vil gjøre ham fruktbar og overmåte tallrik. Tolv fyrster skal han bli far til, og Jeg vil gjøre ham til et stort folk. ²¹ Men Min pakt vil Jeg opprette med Jitshak, som Sara skal føde deg på denne tiden neste år. ²² Og da Han var ferdig med å tale med ham, steg Gud opp fra Abraham. ²³ Og Abraham tok Jismael, sin sønn, og alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt for hans penger, hvert mannfolk blant mennene i Abrahams hus, og han omskar forhudens kjøtt på dem samme dag, slik Gud hadde talt til ham. ²⁴ Og Abraham var nittini år gammel da han ble omskåret på forhudens kjøtt. ²⁵ Og Jismael, hans sønn, var tretten år gammel da han ble omskåret på forhudens kjøtt. ²⁶ På denne samme dagen ble Abraham omskåret, og Jismael, hans sønn. ²⁷ Og alle mennene i hans hus, både de som var født i huset, og de som var kjøpt for penger fra en fremmed, ble omskåret sammen med ham.