Den hebraiske bibelen forteller om mange mennesker og grupper utenfor Israel som anerkjenner Gud, viser gudsfrykt eller knytter seg til Israels folk. De tilhører ikke én historisk gruppe, og Bibelen bruker ikke én felles betegnelse om dem. Tekstene viser likevel at forholdet mellom Gud og menneskeheten aldri begrenses til Israel alene.
Denne siden er en oversikt. Den skiller mellom personer fra tiden før Israel, tekster som uttrykkelig omtaler gudsfrykt, mennesker med tilknytning til Israel og bibelsteder med et tydelig universelt perspektiv.
Menneskeheten før Israel
Fortellingene om Adam, Noah og menneskeheten før Abraham handler om hele verden. I den noahittiske tradisjonen er dette grunnlaget for den opprinnelige pakten mellom Gud og menneskeheten og for de universelle budene som går forut for Sinai.
- Adam: Mennesket skapes i Guds bilde og får ansvar overfor Gud og skaperverket.
- Noah: Etter flommen inngår Gud en pakt med Noah, hans etterkommere og alt levende.
- Sem og Melkisedek: Sem blir velsignet av Noah, mens Melkisedek omtales som prest for Gud Den høyeste. Senere rabbinsk tradisjon identifiserer de to. Se Sem og Melkisedek.
- Abraham: Abraham forkynner Guds navn og blir kalt til å være en velsignelse for alle jordens slekter. Se Abraham.
Tekster som uttrykkelig omtaler gudsfrykt
Egypterne som fryktet Guds ord
Før haglplagen advarer Moses om hva som skal skje. Noen av faraos tjenere «fryktet Herrens ord» og førte tjenerne og buskapen sin i sikkerhet. Teksten viser at mennesker i Egypt kunne lytte til Guds ord og handle i samsvar med det. Les 2 Mos 9:20–21 på Sefaria.
Sjøfolkene i Jonas bok
De fremmede sjøfolkene begynner med å påkalle hver sin gud. Etter stormen og Jonas redning frykter de Herren, ofrer og avlegger løfter. Fortellingen beskriver en bevegelse fra religiøs uvitenhet til anerkjennelse av Israels Gud. Les Jona 1:16 på Sefaria.
Forkynnerens universelle avslutning
Forkynneren avslutter med oppfordringen: «Frykt Gud og hold hans bud, for dette gjelder hvert menneske.» Verset uttrykker gudsfrykt og moralsk ansvar i et universelt språk. Les Fork 12:13 på Sefaria.
Mennesker og grupper med tilknytning til Israel
- Jetro og kenittene: Jetro anerkjenner Israels Gud, og hans etterkommere får et langvarig forhold til Israel. Se Kenittene.
- Gibeonittene: De søker en pakt med Israel i Josva 9. Fortellingen er sammensatt og handler både om bedrag, ed og beskyttelse. Les Josva 9 på Sefaria.
- Naaman: Den arameiske hærføreren bekjenner etter sin helbredelse at det ikke finnes noen Gud uten Israels Gud. Les 2 Kong 5:15–19 på Sefaria.
- Arauna: Jebusitten Arauna tilbyr David stedet og materialene til et alter for Herren. Les 2 Sam 24:18–25 på Sefaria.
Et universelt perspektiv på gudsdyrkelsen
Ved innvielsen av Tempelet ber Salomo om at Gud også må høre den fremmede som kommer fra et fjernt land på grunn av Guds navn. Målet er at alle jordens folk skal kjenne Guds navn og frykte Ham. Les 1 Kong 8:41–43 på Sefaria.
Jesaja beskriver mennesker fra folkeslagene som slutter seg til Herren, og sier at Guds hus skal kalles «et bønnens hus for alle folk». Les Jes 56:6–7 på Sefaria.
Jobs bok har også en universell ramme. Job blir ikke presentert som israelitt, men som et rettskaffent menneske som frykter Gud og vender seg bort fra det onde. Les Job 1:1 på Sefaria.
Eksempler som krever varsomhet
Noen tekster er blitt satt i forbindelse med gudsfrykterfenomenet uten at identifikasjonen er sikker. «Den blandede flokken» som forlater Egypt sammen med Israel i 2 Mos 12:38, Salomos utenlandske tjenere og de nye folkegruppene i Samaria i 2 Kong 17 har ulike roller og motiver. De bør undersøkes hver for seg, ikke samles under én merkelapp.
Det samme gjelder bruken av bibelske skikkelser som forløpere for senere gudsfryktergrupper. De kan belyse et universelt mønster i Bibelen, men de er ikke belegg for at den historiske gruppen fra den gresk-romerske verden eksisterte allerede i bibelsk tid.
