Vayera

Finn dagens lesning

Velg en dag for å gå direkte til dagens tekst i norsk oversettelse.

• Søndagens tekst (første lesning)
• Mandagens tekst (andre lesning)
• Tirsdagens tekst (tredje lesning)
• Onsdagens tekst (fjerde lesning)
• Torsdagens tekst (femte lesning)
• Fredagens tekst (sjette lesning)
• Lørdagens tekst (syvende lesning)

1. Mosebok 18,1–22,24

Søndag, første lesning: 1 Mos 18,1–14

^18:1 Og Herren viste Seg for ham ved Mamre-eikene, mens han satt i teltåpningen da dagen var som hetest. ² Og han løftet blikket og så, og se, tre menn stod foran ham. Og da han så dem, løp han fra teltåpningen for å møte dem, og han bøyde seg til jorden. ³ Og han sa: Min herre, om jeg har funnet nåde i dine øyne, så gå ikke forbi din tjener. ⁴ La det bli hentet litt vann, og vask føttene deres og hvil dere under treet. ⁵ Og jeg vil hente et stykke brød, så dere kan styrke hjertet deres. Siden kan dere dra videre, for det er derfor dere er kommet forbi deres tjener. Og de sa: Gjør som du har sagt. ⁶ Og Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Skynd deg, ta tre sea fint mel, kna det og lag kaker. ⁷ Og Abraham løp til storfeet og tok en kalv, mør og god, og gav den til tjenestegutten, og han skyndte seg å lage den til. ⁸ Og han tok smør og melk og kalven som han hadde laget til, og satte det fram for dem. Og han stod hos dem under treet, og de spiste.

⁹ Og de sa til ham: Hvor er Sara, din hustru? Og han sa: Se, hun er i teltet. ¹⁰ Og han sa: Jeg skal komme tilbake til deg på denne tiden neste år, og se, da skal Sara, din hustru, ha en sønn. Og Sara lyttet i teltåpningen, som var bak ham. ¹¹ Og Abraham og Sara var gamle og langt oppe i årene. Det hadde opphørt for Sara å gå slik det går med kvinner. ¹² Og Sara lo for seg selv og sa: Etter at jeg er blitt utslitt, skulle jeg få glede, og min herre er gammel? ¹³ Og Herren sa til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde, nå når jeg er blitt gammel? ¹⁴ Er noe for underfullt for Herren? Til den fastsatte tiden skal Jeg komme tilbake til deg, på denne tiden neste år, og Sara skal ha en sønn.

Mandag, andre lesning: 1 Mos 18,15–33

¹⁵ Og Sara nektet og sa: Jeg lo ikke, for hun var redd. Og Han sa: Nei, du lo. ¹⁶ Og mennene brøt opp derfra og så ned mot Sodoma, og Abraham gikk med dem for å følge dem på vei. ¹⁷ Og Herren sa: Skal Jeg skjule for Abraham det Jeg vil gjøre? ¹⁸ Abraham skal jo bli et stort og mektig folk, og i ham skal alle jordens folkeslag bli velsignet. ¹⁹ For Jeg har kjent ham, for at han skal befale sine barn og sitt hus etter seg at de skal holde Herrens vei ved å gjøre rettferdighet og rett, for at Herren skal la det komme over Abraham som Han har talt om ham. ²⁰ Og Herren sa: Ropet over Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er svært tung. ²¹ Jeg vil stige ned og se om de har gjort fullt ut slik ropet som er kommet til Meg, sier. Og om ikke, vil Jeg vite det.

²² Og mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham stod fremdeles for Herrens ansikt. ²³ Og Abraham trådte fram og sa: Vil Du virkelig rive bort den rettferdige sammen med den onde? ²⁴ Kanskje det finnes femti rettferdige inne i byen. Vil Du virkelig rive dem bort og ikke tilgi stedet for de femti rettferdiges skyld som er der? ²⁵ Det være langt fra Deg å gjøre noe slikt, å drepe den rettferdige sammen med den onde, så den rettferdige blir som den onde. Det være langt fra Deg! Skulle ikke Dommeren over hele jorden gjøre rett? ²⁶ Og Herren sa: Finner Jeg i Sodoma femti rettferdige inne i byen, vil Jeg tilgi hele stedet for deres skyld. ²⁷ Og Abraham svarte og sa: Se, jeg har våget å tale til Herren, jeg som er støv og aske. ²⁸ Kanskje mangler det fem på de femti rettferdige. Vil Du ødelegge hele byen på grunn av de fem? Og Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den om Jeg finner førtifem der. ²⁹ Og han talte enda en gang til Ham og sa: Kanskje finnes det førti der. Og Han sa: Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld. ³⁰ Og han sa: La ikke Herren bli vred, så vil jeg tale: Kanskje finnes det tretti der. Og Han sa: Jeg vil ikke gjøre det om Jeg finner tretti der. ³¹ Og han sa: Se, jeg har våget å tale til Herren: Kanskje finnes det tjue der. Og Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld. ³² Og han sa: La ikke Herren bli vred, så vil jeg tale bare denne ene gangen til: Kanskje finnes det ti der. Og Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld. ³³ Og Herren gikk bort da Han var ferdig med å tale til Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.

Tirsdag, tredje lesning: 1 Mos 19,1–20

^19:1 Og de to englene kom til Sodoma om kvelden, mens Lot satt i porten til Sodoma. Og Lot så dem og stod opp for å møte dem, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden. ² Og han sa: Se, mine herrer, ta inn i huset til deres tjener og bli der natten over og vask føttene deres. Så kan dere stå tidlig opp og gå deres vei. Og de sa: Nei, vi blir natten over på torget. ³ Men han nødde dem sterkt, og de tok inn til ham og kom inn i huset hans. Og han laget et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste. ⁴ Før de hadde lagt seg, omringet mennene i byen, mennene i Sodoma, huset, fra ung til gammel, hele folket fra hver kant. ⁵ Og de ropte til Lot og sa til ham: Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan kjenne dem. ⁶ Og Lot gikk ut til dem i døråpningen og lukket døren etter seg. ⁷ Og han sa: Mine brødre, gjør ikke noe ondt! ⁸ Se, jeg har to døtre som ikke har kjent noen mann. La meg føre dem ut til dere, og gjør med dem som dere synes er godt. Bare mot disse mennene må dere ikke gjøre noe, for de er jo kommet inn under skyggen av mitt tak. ⁹ Og de sa: Gå unna! Og de sa: Denne ene kom hit for å bo som fremmed, og nå vil han spille dommer! Nå skal vi gjøre verre mot deg enn mot dem. Og de trengte hardt inn på mannen, på Lot, og gikk fram for å bryte opp døren. ¹⁰ Men mennene rakte ut hånden og tok Lot inn til seg i huset og lukket døren. ¹¹ Og mennene som var ved døråpningen til huset, slo de med blindhet, både små og store, så de strevde forgjeves med å finne døråpningen.

¹² Og mennene sa til Lot: Har du flere her? En svigersønn, dine sønner og dine døtre og alle du har i byen, før dem ut fra stedet. ¹³ For vi skal ødelegge dette stedet, for ropet over dem er blitt stort for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det. ¹⁴ Og Lot gikk ut og talte til sine svigersønner, som hadde tatt hans døtre, og sa: Stå opp, gå ut fra dette stedet, for Herren skal ødelegge byen. Men i svigersønnenes øyne var han som en som spøkte. ¹⁵ Og da morgenrøden steg opp, drev englene på Lot og sa: Stå opp, ta din hustru og dine to døtre som er her, så du ikke blir revet bort i byens skyld. ¹⁶ Men han nølte. Og mennene grep ham i hånden, og hans hustru i hånden og hans to døtre i hånden, fordi Herren ville skåne ham, og de førte ham ut og satte ham ned utenfor byen. ¹⁷ Og da de hadde ført dem ut, sa han: Flykt for livet! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på hele sletten. Flykt til fjellet, så du ikke blir revet bort. ¹⁸ Og Lot sa til dem: Å nei, min herre! ¹⁹ Se, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor trofast kjærlighet mot meg ved å berge livet mitt. Men jeg kan ikke flykte til fjellet, for da kan ulykken nå meg, og jeg dør. ²⁰ Se, denne byen er nær nok til å flykte dit, og den er liten. La meg flykte dit, den er jo liten, så mitt liv kan bli berget.

Onsdag, fjerde lesning: 1 Mos 19,21–21,4

²¹ Og han sa til ham: Se, jeg tar hensyn til deg også i denne saken, så jeg ikke ødelegger byen du har talt om. ²² Skynd deg og flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor kalte man byen Soar. ²³ Solen var gått opp over jorden da Lot kom til Soar. ²⁴ Og Herren lot svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra, fra Herren, fra himmelen. ²⁵ Og Han ødela disse byene og hele sletten og alle som bodde i byene, og det som vokste på jorden. ²⁶ Og hans hustru så seg tilbake bak ham, og hun ble til en saltstøtte. ²⁷ Og Abraham stod tidlig opp om morgenen og gikk til stedet der han hadde stått for Herrens ansikt. ²⁸ Og han så ned mot Sodoma og Gomorra og over hele sletten, og han så, og se, røyken steg opp fra landet som røyken fra en smelteovn. ²⁹ Og det skjedde da Gud ødela byene på sletten, at Gud kom Abraham i hu, og Han sendte Lot ut fra ødeleggelsen da Han ødela byene der Lot hadde bodd.

³⁰ Og Lot drog opp fra Soar og bodde i fjellet, og hans to døtre med ham, for han var redd for å bo i Soar. Og han bodde i en hule, han og hans to døtre. ³¹ Og den eldste sa til den yngste: Vår far er gammel, og det finnes ingen mann i landet som kan komme inn til oss, slik det er skikk på hele jorden. ³² Kom, la oss gi vår far vin å drikke og ligge med ham, så vi kan holde liv i en ætt fra vår far. ³³ Og de gav sin far vin å drikke den natten, og den eldste gikk inn og lå med sin far, og han merket ikke da hun la seg, og ikke da hun stod opp. ³⁴ Og dagen etter sa den eldste til den yngste: Se, i natt lå jeg med min far. La oss gi ham vin å drikke også denne natten, og gå du inn og ligg med ham, så vi kan holde liv i en ætt fra vår far. ³⁵ Og de gav sin far vin å drikke også den natten, og den yngste stod opp og lå med ham, og han merket ikke da hun la seg, og ikke da hun stod opp. ³⁶ Og begge Lots døtre ble med barn ved sin far. ³⁷ Og den eldste fødte en sønn og gav ham navnet Moab. Han er far til moabittene den dag i dag. ³⁸ Og også den yngste fødte en sønn og gav ham navnet Ben-Ammi. Han er far til ammonittene den dag i dag.

^20:1 Og Abraham brøt opp derfra og drog til Negev-landet og bosatte seg mellom Kadesj og Sjur, og han bodde som fremmed i Gerar. ² Og Abraham sa om Sara, sin hustru: Hun er min søster. Og Abimelek, kongen i Gerar, sendte bud og tok Sara. ³ Og Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: Se, du skal dø på grunn av kvinnen som du har tatt, for hun er en annen manns hustru. ⁴ Men Abimelek hadde ikke kommet nær henne. Og han sa: Herre, vil Du drepe et folk, også om det er rettferdig? ⁵ Sa han ikke selv til meg: Hun er min søster? Og hun, også hun sa: Han er min bror. I mitt hjertes uskyld og med rene hender har jeg gjort dette. ⁶ Og Gud sa til ham i drømmen: Også Jeg vet at du har gjort dette i ditt hjertes uskyld, og Jeg har også holdt deg tilbake fra å synde mot Meg. Derfor lot Jeg deg ikke røre henne. ⁷ Og nå, gi mannens hustru tilbake, for han er en profet, og han skal be for deg, så du får leve. Men gir du henne ikke tilbake, skal du vite at du skal dø, du og alle som hører deg til. ⁸ Og Abimelek stod tidlig opp om morgenen og kalte sammen alle sine tjenere og fortalte dem alt dette, og mennene ble svært redde. ⁹ Og Abimelek kalte Abraham til seg og sa til ham: Hva har du gjort mot oss? Og hva har jeg syndet mot deg, siden du har ført en stor synd over meg og mitt rike? Du har gjort mot meg gjerninger som ikke skal gjøres. ¹⁰ Og Abimelek sa til Abraham: Hva hadde du i tankene da du gjorde dette? ¹¹ Og Abraham sa: Jeg tenkte: Det finnes slett ingen gudsfrykt på dette stedet, og de kommer til å drepe meg på grunn av min hustru. ¹² Og dessuten er hun virkelig min søster, datter av min far, men ikke datter av min mor, og hun ble min hustru. ¹³ Og da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: Dette er den trofaste kjærligheten du skal vise meg: Overalt hvor vi kommer, skal du si om meg: Han er min bror. ¹⁴ Og Abimelek tok småfe og storfe, treller og trellkvinner, og gav dem til Abraham, og han gav ham Sara, hans hustru, tilbake. ¹⁵ Og Abimelek sa: Se, mitt land ligger åpent foran deg. Bo der du synes det er godt. ¹⁶ Og til Sara sa han: Se, jeg har gitt din bror tusen sølvstykker. Se, det skal være et dekke for øynene for deg overfor alle som er med deg, og overfor alle er du renvasket. ¹⁷ Og Abraham bad til Gud, og Gud helbredet Abimelek og hans hustru og hans tjenestekvinner, og de fikk barn. ¹⁸ For Herren hadde lukket hvert morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams hustru.

^21:1 Og Herren så til Sara slik Han hadde sagt, og Herren gjorde mot Sara slik Han hadde talt. ² Og Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, til den fastsatte tiden som Gud hadde talt om. ³ Og Abraham gav sin sønn, som var født ham, som Sara hadde født ham, navnet Isak. ⁴ Og Abraham omskar Isak, sin sønn, da han var åtte dager gammel, slik Gud hadde befalt ham.

Torsdag, femte lesning: 1 Mos 21,5–21

⁵ Og Abraham var hundre år gammel da Isak, hans sønn, ble født ham. ⁶ Og Sara sa: Latter har Gud gitt meg. Alle som hører det, skal le med meg. ⁷ Og hun sa: Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara skulle amme barn? For jeg har født en sønn i hans alderdom. ⁸ Og barnet vokste og ble avvent, og Abraham holdt et stort festmåltid den dagen Isak ble avvent.

⁹ Og Sara så at sønnen til Hagar, egypteren, som hun hadde født Abraham, lekte og lo. ¹⁰ Og hun sa til Abraham: Driv ut denne trellkvinnen og hennes sønn, for sønnen til denne trellkvinnen skal ikke arve sammen med min sønn, med Isak. ¹¹ Og dette var svært ondt i Abrahams øyne for hans sønns skyld. ¹² Og Gud sa til Abraham: La det ikke være ondt i dine øyne for gutten og for din trellkvinne. Alt det Sara sier til deg, skal du lytte til, for det er gjennom Isak at du skal få en ætt som skal bære ditt navn. ¹³ Og også trellkvinnens sønn vil Jeg gjøre til et folk, for han er din ætt. ¹⁴ Og Abraham stod tidlig opp om morgenen og tok brød og en vannsekk og gav det til Hagar. Han la det på skulderen hennes, og gav henne gutten, og sendte henne bort. Og hun gikk og flakket om i Beer-Sjeba-ørkenen. ¹⁵ Og da vannet i sekken var slutt, la hun gutten under en av buskene. ¹⁶ Og hun gikk og satte seg et stykke unna, så langt som et bueskudd, for hun sa: Jeg vil ikke se på at gutten dør. Og hun satt et stykke unna og løftet sin røst og gråt. ¹⁷ Og Gud hørte guttens røst, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er det med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han er. ¹⁸ Stå opp, løft opp gutten og hold ham fast med din hånd, for Jeg vil gjøre ham til et stort folk. ¹⁹ Og Gud åpnet øynene hennes, og hun så en vannbrønn. Og hun gikk og fylte sekken med vann og gav gutten å drikke. ²⁰ Og Gud var med gutten, og han vokste opp. Og han bodde i ørkenen og ble bueskytter. ²¹ Og han bodde i Paran-ørkenen, og hans mor tok en hustru til ham fra Egypts land.

Fredag, sjette lesning: 1 Mos 21,22–34

²² Og det skjedde på den tiden at Abimelek og Pikol, hans hærfører, sa til Abraham: Gud er med deg i alt du gjør. ²³ Og nå, sverg meg her ved Gud at du ikke vil svike meg eller min sønn eller min sønnesønn. Slik den trofaste kjærligheten jeg har vist deg, skal du vise mot meg og mot landet der du har bodd som fremmed. ²⁴ Og Abraham sa: Jeg skal sverge. ²⁵ Og Abraham irettesatte Abimelek på grunn av vannbrønnen som Abimeleks tjenere hadde tatt med makt. ²⁶ Og Abimelek sa: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har heller ikke fortalt meg det, og jeg har ikke hørt om det før i dag. ²⁷ Og Abraham tok småfe og storfe og gav dem til Abimelek, og de to sluttet en pakt. ²⁸ Og Abraham stilte syv lam av flokken for seg selv. ²⁹ Og Abimelek sa til Abraham: Hva betyr disse syv lammene som du har stilt for seg selv? ³⁰ Og han sa: Disse syv lammene skal du ta av min hånd, så de kan være et vitnesbyrd for meg om at jeg har gravd denne brønnen. ³¹ Derfor kalte man dette stedet Beer-Sjeba, for der sverget de to. ³² Og de sluttet en pakt i Beer-Sjeba. Og Abimelek og Pikol, hans hærfører, stod opp og vendte tilbake til filisternes land. ³³ Og han plantet en tamarisk i Beer-Sjeba, og der kalte han på Herrens navn, Den evige Gud. ³⁴ Og Abraham bodde som fremmed i filisternes land i mange dager.

Lørdag (sabbaten), syvende lesning: 1 Mos 22,1–24

^22:1 Og det skjedde etter disse hendelsene at Gud prøvde Abraham. Og Han sa til ham: Abraham! Og han sa: Her er jeg. ² Og Han sa: Ta din sønn, din eneste, som du elsker, Isak, og gå til Moria-landet og bær ham fram der som brennoffer på et av fjellene som Jeg skal si deg. ³ Og Abraham stod tidlig opp om morgenen og salet eselet sitt og tok med seg to av sine unge menn og Isak, sin sønn. Og han kløyvde ved til brennofferet, og han brøt opp og gikk til stedet som Gud hadde sagt ham. ⁴ Den tredje dagen løftet Abraham blikket og så stedet langt borte. ⁵ Og Abraham sa til sine unge menn: Bli her med eselet, så går jeg og gutten dit bort, og vi skal tilbe og komme tilbake til dere. ⁶ Og Abraham tok veden til brennofferet og la den på Isak, sin sønn, og selv tok han ilden og kniven i hånden, og de gikk begge sammen. ⁷ Og Isak sa til Abraham, sin far: Far! Og han sa: Her er jeg, min sønn. Og han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet? ⁸ Og Abraham sa: Gud skal selv se Seg ut lammet til brennofferet, min sønn. Og de gikk begge sammen. ⁹ Og de kom til stedet som Gud hadde sagt ham, og Abraham bygde alteret der og la veden til rette. Og han bandt Isak, sin sønn, og la ham på alteret oppå veden. ¹⁰ Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å slakte sin sønn. ¹¹ Og Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: Abraham! Abraham! Og han sa: Her er jeg. ¹² Og han sa: Legg ikke hånd på gutten, og gjør ham ingenting! For nå vet Jeg at du frykter Gud, og du har ikke spart din sønn, din eneste, for Meg. ¹³ Og Abraham løftet blikket og så, og se, bak ham var en vær som hadde satt seg fast i krattet med hornene. Og Abraham gikk og tok væren og bar den fram som brennoffer i stedet for sin sønn. ¹⁴ Og Abraham kalte dette stedet «Herren ser», som man sier den dag i dag: På Herrens fjell viser Han Seg. ¹⁵ Og Herrens engel ropte til Abraham en gang til fra himmelen ¹⁶ og sa: Ved Meg selv sverger Jeg, sier Herren: Fordi du har gjort dette og ikke spart din sønn, din eneste, ¹⁷ vil Jeg rikelig velsigne deg og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand, og din ætt skal ta sine fienders port i eie. ¹⁸ Og i din ætt skal alle jordens folkeslag velsigne seg, fordi du har lyttet til Min røst. ¹⁹ Og Abraham vendte tilbake til sine unge menn, og de brøt opp og gikk sammen til Beer-Sjeba. Og Abraham bodde i Beer-Sjeba.

²⁰ Og det skjedde etter disse hendelsene at det ble fortalt Abraham: Se, også Milka har født sønner til Nahor, din bror: ²¹ Us, hans førstefødte, og Bus, hans bror, og Kemuel, far til Aram, ²² og Kesed og Haso og Pildasj og Jidlaf og Betuel. ²³ Og Betuel ble far til Rebekka. Disse åtte fødte Milka til Nahor, Abrahams bror. ²⁴ Og hans medhustru, som het Re’uma, fødte også hun Tebah og Gaham og Tahasj og Maaka.