Denne siden bygger på oppslagsordet «Shem» i Jewish Encyclopedia, et engelskspråklig oppslagsverk utgitt i perioden 1901–1906. Den rabbinske delen av artikkelen er skrevet av Wilhelm Bacher og M. Seligsohn.
Jewish Encyclopedia er en sekundærkilde fra begynnelsen av 1900-tallet, ikke en rabbinsk primærkilde. Oversikten er verdifull fordi den samler mange tradisjoner, men språk, henvisninger og vurderinger må kontrolleres mot tekstene den viser til. Fremstillingen nedenfor gjengir innholdet tematisk på norsk og lenker, så langt det er mulig, til hebraisk og engelsk tekst på Sefaria.
Sems plass blant Noahs sønner
I Toraen nevnes Sem først når Noahs sønner blir ramset opp. Oppslagsverket viser samtidig til den rabbinske beregningen i Sanhedrin 69b, der kronologien brukes til å argumentere for at Sem ikke var den eldste. At han likevel nevnes først, blir forklart med at han var den viktigste av brødrene.
Artikkelen samler flere tradisjoner som fremhever Sem: Han skal ha vært født omskåret, vært stamfar til Abraham, Isak og Jakob, og hatt status som prest og profet. Han regnes også blant de rettferdige som har del både i denne verden og i den kommende verden. I Sanhedrin 108b omtales han som «Sem den store».
Dette er rabbinske karakteristikker. Toraen omtaler Sem som Noahs sønn og som en sentral stamfar, men bruker ikke selv alle disse titlene.
Sem, offeret og presteklærne
Oppslagsverket viser til Bereshit Rabbah 30,6 for tradisjonen om at Sem ofret på alteret etter flommen. Begrunnelsen er at Noah var blitt skadet av løven i arken og derfor ikke kunne utføre prestetjenesten.
En annen tradisjon, knyttet til Bemidbar Rabbah, forteller at Noah gav Sem presteklærne som var blitt overlevert fra Adam. Motivene fremstiller Sem som bærer av en prestelig arv fra de første menneskene til Abraham.
Sem dekker sin far
I 1. Mosebok 9,23–27 dekker Sem og Jafet farens nakenhet. Artikkelen fremhever den rabbinske tolkningen der Sem tok initiativet, mens Jafet sluttet seg til handlingen.
Yoma 10a og Bereshit Rabbah 37,9 (etter oppslagsverkets nummerering) forbinder Noahs velsignelse med at Guds nærvær skulle bo i Sems telt. Andre midrasjer knytter Sems handling til senere religiøse tegn og beskyttelse for hans etterkommere.
Disse forklaringene utvikler den korte fortellingen i Toraen til et bilde på respekt, verdighet og guddommelig nærvær.
Sem som Melkisedek
En sentral del av oppslagsartikkelen er den rabbinske identifikasjonen av Sem med Melkisedek, kongen i Salem og prest for Gud, Den høyeste. I Toraen omtales Sem og Melkisedek hver for seg. Identifikasjonen finnes blant annet i Nedarim 32b.
Artikkelen gjengir tradisjonen om at Sem som Melkisedek møtte Abraham etter kampen mot kongene. Han ville vise at han ikke bar nag til Abraham for at mennesker fra hans egen slektslinje var blitt drept. Ifølge Nedarim mistet han prestedømmet fordi han i velsignelsen nevnte Abraham før Gud. Prestedømmet ble derfor overført til Abraham.
Andre midrasjiske versjoner nyanserer dette. I én fremstilling ber Sem selv om at prestedømmet skal gis til Abraham. En annen sier at Sem gav tiende til Abraham, i motsetning til den naturlige lesningen av 1. Mosebok 14,20, der Abraham gir tiende til Melkisedek.
Dette stoffet er behandlet mer inngående på siden Sem og Melkisedek – identifikasjonen i rabbinske kilder.
Sem, Abraham og navnet Jerusalem
Oppslagsverket viser også til tradisjoner der Sem blir sammenlignet med Abraham. Abraham skal ha fryktet at Sem ville reagere på at han hadde drept elamittene. I fortellingen om byens navn kaller Sem stedet «Salem», mens Abraham etter bindingen av Isak kaller det «Herren ser» eller «Jireh». Midrasjen lar Gud forene navnene til Jerusalem.
Denne tradisjonen finnes i Bereshit Rabbah 56,10. Den knytter Sem, Abraham, Moriah og Jerusalem sammen i én fortolkende linje.
Sems og Evers lærehus
Ifølge oppslagsartikkelen etablerte Sem et lærehus, bet ha-midrash, der Toraen ble studert. Ever ble senere knyttet til lærehuset, som dermed fikk navnet Sems og Evers lærehus. Jakob regnes blant elevene.
Artikkelen omtaler også stedet som en domstol, bet din, som fastsatte lover for tiden før Sinai. Avodah Zarah 36b viser til «Sems domstol» i forbindelse med et forbud mot seksuelle overtredelser. Fortellingen om Juda og Tamar blir i denne tradisjonen lest i lys av en slik før-sinaittisk rettsordning.
Makkot 23b regner Sems domstol blant tre steder der Guds nærvær gav sin tilslutning til en menneskelig dom. Oppslagsverket viser dessuten til tradisjonen om at Sem og Ever gikk foran båren ved Abrahams begravelse.
Dette er senere fortolkninger av patriarkfortellingene. Toraen beskriver ikke en organisert skole eller domstol drevet av Sem og Ever. Kildene er gjennomgått nærmere på siden Sem og Evers lærehus – en rabbinsk forestilling om overføring av Tora.
Fordelingen av land, språk og skrift
Til slutt gjengir Jewish Encyclopedia en tradisjon fra Midrash ha-Gadol om fordelingen av verden mellom Noahs tre sønner. Sem skal ha fått 26 land, 33 øyer, 26 av 72 språk og seks av 16 skriftsystemer. Det ekstra skriftsystemet var ifølge tradisjonen den hebraiske skriften, som Toraen senere ble skrevet med.
Dette er en middelaldersk midrasjisk kosmografi, ikke geografiske eller historiske opplysninger i moderne forstand. Tallene og teksthenvisningen er her gjengitt etter oppslagsverket; de bør kontrolleres mot en kritisk utgave av Midrash ha-Gadol før de brukes som selvstendig dokumentasjon.
Hvordan oppslagsartikkelen bør brukes
- Som oversikt: Artikkelen viser hvor mange tradisjoner som er blitt knyttet til Sem.
- Som sekundærkilde: Den hjelper leseren å finne eldre rabbiniske henvisninger, men erstatter ikke primærtekstene.
- Med kildekritikk: Nummerering og tekstutgaver kan avvike fra moderne digitale utgaver, og enkelte opplysninger bygger på senere legender.
Det viktigste bidraget er bildet av Sem som et bindeledd mellom Noah og Abraham: en rettferdig, prestelig og undervisende skikkelse som viderefører kunnskapen om Gud fra generasjonene etter flommen. Dette er fortolkningstradisjonens bilde av Sem, ikke en fullstendig beskrivelse som står samlet i Toraens tekst.
Tilbake til Sem og Melkisedek – Noahs sønn i rabbinsk tradisjon
