Tradisjonell jødedom lærer at «alle rettferdige mennesker har en andel i den-kommende-verden» (Sanhedrin 105a).

Spørsmålet som da melder seg er; «Men, hva er et rettferdig menneske?» Er det opp til enhver å selv bestemme hvem som er rettferdig og hvem som ikke er rettferdig? Hvordan kan vi vite hvem som er rettferdig? Hvilke kriterier er det som gjelder?

Det er rimelig å anta at den samme tradisjonen som lærer oss ovennevnte informasjon, at den også inneholder en definisjon om hvilke kriterier som gjelder for å regnes som et rettferdig menneske.

En slik definisjon presenteres av den innflytelsesrike jødiske rabbineren Moses ben Maimonides (1135-1204). I Mishneh Torah som er Maimonides’ kodifisering av lovene i Talmud, presiserer han,

Alle som forplikter seg til å oppfylle disse syv budene og som er presis i sin overholdelse av dem regnes som en av ‘de rettferdige blant nasjonene’ og gjør seg fortjent til en andel i den kommende verden. Hilchot Melachim 8:11

De syv budene som det her refereres til er de Syv Noahittiske Lovene. I Mishneh Torah, Hilchot Melachim 9:1 nummereres disse på følgende måte,

1) forbudet mot å dyrke falske guder

2) forbudet mot å forbanne Gud

3) forbudet mot å myrde

4) forbudet mot incest og utroskap

5) forbudet mot tyveri

6) påbudet om å etablere domsstoler og rettsinstanser

7) Forbudet mot å spise kjøtt fra et dyr mens det ennå lever

De Syv Noahittiske Lovene, sheva mitzvot benei Noach, er også omtalt som de Syv Universelle Lovene. De har sitt fundament i pakten som Gud først innstiftet med Adam (1 mos 2:16) og som ble inngått på nytt etter syndfloden med Noah og hans etterkommere:

Og Gud sa til Noah, og til hans sønner sammen med ham, ‘Nå vil jeg opprette Min pakt med dere og etterkommerne deres’ (1 Mos 9:8-9)

De Noahittiske Lovene regnes som bindende for alle mennesker i kraft av at de senere ble en integrert del av Torahen. Dette skjedde når de ble gjentatt av Gud når Han talte til Israelittene på Sinai. Tradisjonell jødedom lærer at Den Muntlige Torahen inneholder detaljene til disse lovene og kunnskap om hvordan de identifiseres.

Torahen består således av to pakter mellom Gud og menneskene. En universell pakt som gjelder for alle ikke-jøder (i.e. Noah’s etterkommere) og en nasjonal pakt som gjelder for alle jøder (i.e. Israels etterkommere) i deres rolle som Torahens forvaltere og formidlere. Den jødiske rollen bidrar dermed til å sikre at alle mennesker har pålitelig tilgang til Torahens lære slik den gjelder for den enkelte, enten som en benei Noach (‘etterkommer av Noah’) eller som en benei Yisrael (‘etterkommer av [patriarken] Israel’). Den jødiske rollen sikrer på denne måten vår tilgang til presise definisjoner. Eksempelvis, en presis definisjon av hva som er et rettferdig menneske.

Vi kan nå derfor vende tilbake til vår definisjon: 

Et rettferdig menneske er en som ikke dyrker avguder, som ikke forbanner Gud, ikke myrder, ikke bedriver seksuell umoral, ikke stjeler, som bidrar til at lov og orden blir opprettholdt, og som ikke mishandler dyr.

Dermed har vi gjort et viktig skritt nærmere en definisjon av hva som er et rettferdig menneske. Og det er en definisjon som bidrar til en viktig avgrensning og konkretisering av et stort og ofte udefinert spørsmål.

Men selvsagt, det stopper ikke der. Ovennevnte definisjon tvinger frem minst syv nye spørsmål som vi trenger å besvare;

Hva er en falsk gud? Hva betyr det å forbanne Gud? Hva definerer å myrde? Hva definerer incest og utroskap? Hva definerer tyveri? Hva menes med å etablere domstoler og rettsinstanser? Hva menes med å spise kjøtt fra et dyr mens det ennå lever?

Det presiseres i Talmud (Sanhedrin 74b) og annen rabbinsk litteratur at «de syv lovene er generelle kategorier, men de har mange detaljer» (Sefer HaChinuch, Mitzvah 416). I alle sine detaljer omfatter de Syv Noahittiske Lovene alle aspekter vedrørende det å leve et liv i overensstemmelse med Gud’s vilje for menneskene.

Kun gjennom å studere de Syv Noahittiske Lovene i overensstemmelse med Torahens lære slik den gjelder for Noah’s etterkommere (i.e. alle ikke-jøder) får vi tilgang til detaljert innsikt i hva det er som definerer et rettferdig menneske.

En ikke-jøde som studerer Torahen [i.e. de Syv Noahittiske Lovene] er som en høyesteprest. (Baba Kamma 38a; Sanhedrin 59a)

Dette betyr at alle ikke-jøder kan legitimt henvende seg til den jødiske tradisjonen og dens lærere (i.e. rabbinerne) for å få innsikt i sine forpliktelser ovenfor Gud og sine medmennesker for således kunne bli et rettferdig menneske gjennom å studere og overholde Torahens universelle lære.