Intervju med Dr. Schulman del 3

– I Europa og andre deler av verden kan man gjerne høre folk spørre: «Vi har jo allerede De ti bud. Hvorfor trenger vi da De syv budene?»

– Dette spørsmålet inviterer oss til å dykke dypere inn i budenes betydning og opprinnelse. De ti bud, som ble overlevert til det jødiske folket ved Sinai-fjellet, er bare en liten del av et større bilde. De representerer ti av totalt 613 jødiske bud nedskrevet i Toraen. Det som gjør disse ti spesielle, er at de ble uttalt av Gud selv, med hele nasjonen som vitner til denne guddommelige åpenbaringen.

Denne hendelsen etablerte ikke bare disse ti budene som hellige, men la også grunnlaget for Moses’ status som den største profeten gjennom tidene. Det førte til at de resterende 603 budene ble holdt i like høy aktelse av det jødiske folket.

Ved nærmere ettersyn ser vi at flere av De ti bud inneholder detaljer som er spesifikke for det jødiske folk. Ta for eksempel sabbatsbudet eller de særskilte reglene for domstoler og vitner. Disse gjelder kun for jøder.

For resten av verdens nasjoner ligger betydningen i at disse budene ble gitt som en direkte åpenbaring, bevitnet av millioner. Derfor, når Gud gjennom Moses også ga De syv universelle budene ment for hele menneskeheten, bærer disse den samme autoritet og validitet som de 613 jødiske budene.

Det er interessant å merke seg parallellene mellom de syv budene for menneskeheten og hovedaspektene i De ti bud. Dette er ikke overraskende, ettersom De ti bud, som en guddommelig åpenbaring, inneholder hentydninger til både alle de jødiske budene og De syv noahittiske budene.

En fascinerende detalj finner vi i den hebraiske teksten i 2. Mosebok. De ti bud består av nøyaktig 620 bokstaver – summen av 613 og 7. Dette symboliserer at alle Guds bud, både de 613 for jødene og de 7 for resten av verden, stammer fra samme guddommelige kilde og åpenbares gjennom Toraen.

De ti bud begynner med ordene «Anochi Hashem Elokecha» – «Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt.» Med denne innledningen understreker Gud at Han taler spesifikt til det jødiske folket som Han ledet ut av fangenskap.

Slik ser vi at både De ti bud og De syv universelle budene har sin unike plass og betydning i den guddommelige plan, hver rettet mot sin spesifikke målgruppe, men begge med samme hellige opphav og autoritet.