Jødedom skiller mellom to medfødte tilbøyeligheter som mennesker har, en tilbøyelighet mot det gode (yetzer ha’tov) og en tilbøyelighet mot det onde (yetzer ha’ra).

Dette har sammenheng med menneskets sammensatte natur bestående av en sjel og en kropp. Yetzer ha’tov er å følge impulsene fra vår guddommelige natur, yetzer ha’ra er å følge impulsene fra vår kroppslige/dyriske natur.

«And HASHEM God formed the man of dust from the ground, and He blew into his nostrils the soul of life; and man became a living being» Gen 2:7.

Vår sjel ønsker å gjøre ‘det gode’ (definert som å leve i overenstemmelse med Gud’s vilje slik denne kommer til uttrykk i Toraen), kroppen ønsker å gjøre ‘det onde’ (definert som å la ens handlinger være bestemt av kroppens begjær/drifter/behov). ‘Det gode’ fremmer bevissthet om Gud. ‘Det onde’ tilslører bevissthet om Gud.

Sagt på en annen måte; det gode er å studere Tora og å overholde budene som er nedfelt der. Det onde er å la seg styre av kroppens begjær, det å hele tiden gi etter for impulsene kroppen sender ut, «jeg er sulten, gi meg mat NÅ!», «jeg er sint, jeg slår deg ned NÅ!», «jeg er kåt, gi meg seksuell tilfredsstillelse NÅ!». Å ubetinget gi etter for disse impulsene vil kunne lede til onde handlinger som tyveri, mord og voldtekt. Videre, å hele tiden gi etter for kroppens diktater vil skje på bekostning av det høyere gode som man måtte ønske å oppnå.

Det er ikke dermed sagt at kroppen i seg selv er ond, eller at begjær i seg selv er ondt. Det er selvsagt ikke noe ondt med det å være sulten, eller å ha temperament, eller å ha seksuellt begjær. Tvert imot, det onde er også skapt av Gud. En midrash beskriver tilogmed vår onde inklinasjon som ‘svært god’.

«Nachman said in R. Samuel’s name: BEHOLD, IT WAS VERY GOOD refers to the Good Desire (yetzer ha’tov); AND BEHOLD, IT WAS VERY GOOD, [1 mos 1:31] to the Evil Desire (yetzer ha’ra). Can then the Evil Desire be very good? That would be extraordinary! If not for the Evil Desire, however, no man would build a house, take a wife and beget children» – Genesis Rabbah 9:7.

Vår ‘onde tilbøyelighet’ er kun ond dersom den får ukontrollert utfolde seg. Ved å la vår ‘onde tilbøyelighet’ bli underlagt og styrt av vår ‘gode tilbøyelighet’ så vil vårt seksuelle begjær, istedetfor å føre til eksempelvis voldtekt, incest, etc., føre til etablering av familier. Vår følelse av sult, vil istedet for å føre til tyveri, motivere oss til å skaffe egen inntekt, og gjennom vårt arbeid bidrar vi både til vårt eget gode også til samfunnets gode. Vår utålmodighet og hissige temperament, vil istedetfor å lede oss til å skade eller tilogmed drepe tilfeldige ofre, kunne motivere oss til å være frontkjempere i kampen mot sosial urettferdighet, mot forurensing og ødeleggelse av klimaet, maktmisbruk, etc. Det er derfor ikke intensjonen å utslette ‘det onde’, men snarere å sette ‘det onde’ i det godes tjeneste.

Brukt på rette måten vil våre ‘onde tilbøyelighet’ (yetzer ha’ra) kunne være svært effektiv får å oppnå det som er godt (slik det gode er definert av Toraen). Brukt på feil måte vil den samme tilbøyeligheten kunne føre til vår egen utslettelse. Desto større potensialle til å gjøre godt, desto tilsvarende potensialle til å gjøre ondt. Valget er vårt.

Før Adam og Eva spiste av ‘treet’ så var de dominert av sin sjelelige natur, i en slik tilstand fulgte de Gud’s vilje mere eller mindre instinktivt. Ved å spise av ‘treet’ og dermed underlegge seg sitt eget begjær så ble de fra nå av hovedsaklig dominert av sin kroppslige natur. Deres erfaringsvirkelighet endret seg således radikalt fra før og etter de spiste av kunnskapens tre om godt og ondt.

Enkelte jødiske lærde er av den oppfatning at treet var et vintre, og at det var forbudt å spise det fordi vinfrukten ennå ikke var moden. Dersom Adam og Eva hadde klart å vente til Sabbaten, som bare var noen timer unna, så ville de fått tillatelse til å spise av treet.

Følgelig, etter å ha spist av ‘treet’, og den ennå ikke modne frukten, så eksisterer det gode og det onde i en forvirrende sammenblanding. Det kan finnes godt i noe som er ondt, og det kan finnes ondt i noe som er godt. Som mennesker er vi ikke kun god eller kun ond, men vi befinner oss i en sammenblandet tilstand. Dette fører til at vi lett kan forveksle det gode med det onde og vice versa. Selv mennesker som har de beste intensjoner gjør ofte feile valg, ikke grunnet ond vilje, men grunnet manglende innsikt. Og selv onde mennesker vil kunne rasjonalisere sine handlinger og få dem til å bli gode i egne øyne. Eksempelvis IS som ganske sikkert betrakter seg selv som gode mennesker som kjemper en høyverdig kamp for etableringen av et rettferdig samfunn, eller ABB som betrakter sine onde handlinger som noe som skal lede til noe godt.

Kuren mot denne nevnte forvirringen er å studere og praktisere Tora (som betyr ‘instruksjon’). «It is a tree of life for those who hold fast to it …» (Ordspråkene 3:18)